10 jan, 2017
hva er blockchain

Blockchain-teknologi hektes i de fleste sammenhenger opp mot Bitcoin. Og selv om blokkjede og Bitcoin definitivt henger tett sammen er det allikevel viktig å holde de to adskilt. Blokkjede har nemlig blitt en revolusjonerende flodbølge innen digital innovasjon og utvikling, også helt uavhengig av kryptovaluta-prosjektet den begynte med.

Nå iler bedrifter innenfor så å si alle verdens industrier for å finne løsninger på eksisterende tjenestetilbud som kan integreres med blokkjeden. Entusiastene er bombesikre på at dette er fremtidens teknologi; at vi vil basere store deler av samfunnet vårt på blockchain i tiden som kommer.

Uansett om du er en teknologinerd eller ønsker å investere i kryptovaluta gjør du lurt i å sette deg inn i hvordan blockchain, fungerer. Dette er den underliggende teknologien som i stor grad er ansvarlig for desentraliseringen vi ser i en rekke sektorer i dag.

I denne guiden går vi gjennom hva blockchain er, hvordan det fungerer i praksis, samt hvor teknologien synes å være på vei. Dersom du gjør deg godt kjent med informasjonen vil du være en hel del bedre rustet til å både spekulere om framtiden, samt gjøre gode investeringer.

Programmering: Hvordan er egentlig blokkjeden designet?

La oss starte med å ta en helt grunnleggende titt på hvordan blokkjeden er programmert – altså det underliggende teknologiske designet.

Den Digitale Transaksjonshovedboken

Den digitale transaksjonshovedboken, som ofte refereres til som protokollen, er selve fundamentet til blokkjede-teknologi. På sitt mest basale kan man sammenligne blockchain med ett enormt Excel-ark, der alle transaksjoner som noensinne har forekommet på den aktuelle kjeden er registrert og godkjent.

Dette er også det opprinnelige formålet med blokkjede: Å ha en offentlig og desentralisert transaksjonshovedbok som ikke avhenger av tillit til en mellommann. I dag går økonomiske transaksjoner som oftest gjennom en bank eller en annen betalingsleverandør. Med denne metoden må man stole på at banken eller leverandøren gjennomfører transaksjonen som den skal.

Og allikevel er det flust med utfordringer ved digitale transaksjoner. Når de er sentraliserte er de sårbare for angrep, og kan også tukles med. Transaksjonshovedboken på en blockchain er programmering som baserer seg på kryptografi. For å bruke teknologien trenger man altså ikke å ha tillit til en person eller finansinstitusjon; man må bare ha tillit til matematikken og kryptografien.

Det som gjør blokkjede så spesielt er nettopp at informasjonen som befinner seg i transaksjonshovedboken er både desentralisert og offentlig. Konsekvensen, fra et sikkerhetsperspektiv, blir nemlig at man ikke kan knekke en blockchain. Men la oss gå gjennom akkurat hvordan det går an at et enormt ‘Excel-ark’ er tilgjengelig for hele verden.

Hva er en ledger?
Hva er en ledger?

100% Desentralisert og Offentlig Informasjon

Blokkjedens transaksjonshovedbok, eller ledger som den kalles på engelsk, er det som kalles for distribuert. Det betyr at den finnes som et offentlig tilgjengelig oppslagsverk. Tenk på hovedboken som et leksikon over alt som noensinne har skjedd på Excel-arket. Leksikonet kan du se på så lenge du har tilgang på internett.

Men transaksjonshovedboken oppdateres også kontinuerlig, ettersom nye transaksjoner legges til den. Vi skal se på hvordan nye blokker genereres i mer detalj om litt. Men det er allikevel viktig å være oppmerksom på at en blokkjedes ledger hele tiden er i forandring. Det betyr også at man er avhengig av et system der man til enhver tid kan stole på den nyeste versjonen av ‘leksikonet’.

Det er her ordet distribuert kommer inn i bildet. Det er nemlig slik at det finnes en rekke noder, eller brukere (mer om dette senere), som har ansvar for å sikre blokkjede-nettverket, og bekrefte nye transaksjoner som registreres på det. Alle disse nodene sitter med en digital kopi av transaksjonshovedboken. Hver gang det legges en ny blokk til kjeden blir leksikonet oppdatert – hos samtlige noder.

Og dermed har man lykkes med å skape en transaksjonshovedbok som er helt og holdent offentlig og desentralisert. Man er ikke avhengig av noen mellommann eller tredjepart, fordi hele nettverket har tilgang på og kan bekrefte den nyeste versjonen av hovedboken.

Forhåndsprogrammerte Regler på Blokkjeden

Dersom vi fortsetter med Excelark-metaforen blir det også enkelt å forklare hvordan blokkjeder kan være forskjellige fra hverandre. Transaksjonshovedboken kan som nevnt kalles for protokollen for den enkelte blockchain. Dette er reglene for den aktuelle blokkjeden; rammeverket protokollen, eller Excelarket, kan bevege seg innenfor.

Det er grunnleggeren, eller programmereren, som bestemmer hvilke funksjoner hennes blokkjede-Excelark skal ha. Hun kan legge inn hvilke formler som kan brukes, hvordan nye blokker skal generes, og i bunn og grunn hvilke regler blokkjeden skal følge. Når disse først er programmerte og sikrede med kryptografiske prinsipper, og settes i gang, vil de være 100% regjerende for blokkjedens daglige operasjon.

En av de vanligste reglene for en blokkjede som designes til bruk med kryptovaluta er hvor mange verdienheter protokollen tillater utvinning av. Kryptovaluta har i de aller fleste tilfeller en forhåndsbestemt mengde enheter knyttet til seg. Dette betyr at den underliggende blokkjede-protokollen er programmert på en slik måte at det aldri vil genereres mer enn dette antallet. For Bitcoin er det eksempelvis 21 millioner.

Men det vil også kjøres andre regler på en blockchain. Poenget er bare at transaksjonshovedboken er det fundamentale regelverket alle transaksjoner vil basere seg på. Dermed er det også opp til designeren å skrive programkoden slik at blokkjeden får den ønskede funksjonaliteten til hans eller hennes prosjekt.

Blockchain og kryptovaluta.
Blokkjede og kryptovaluta.

Blokkjede, Kryptovaluta, Prosjekter og Noder

Avslutningsvis er det hensiktsmessig å ta en kort gjennomgang av alle de forskjellige begrepene som gjerne brukes i forbindelse med blokkjede. Det er nemlig lett å gå i surr, spesielt hvis man ikke føler seg komfortabel med all teknologien. Men for å holde orden i sysakene kan du tenke på de nedenstående fire komponentene.

Blokkjeden: Blokkjeden er som vi har sett her den underliggende teknologien – regelverket som bestemmer hvordan noe (en kryptovaluta, for eksempel) skal operere i det daglige. Derfor kan du tenke på blokkjeden som teknologien.

Kryptovaluta: Kryptovaluta er den tilhørende verdien til en blokkjede. Noen blokkjeder er designet kun for å drive slike desentraliserte og digitale valutaer, som Bitcoin. Andre blokkjeder har kryptovalutaen sin som en del av en større blokkjede-funksjonalitet.

Blokkjede-prosjekter: Tenk på blokkjede-prosjekter som bedriftene eller menneskene bak en blokkjede. Dette er gründerne og entreprenørene som kommer på nye måter å bruke blokkjeden på. Ethereum er eksempelvis et blokkjede-prosjekt.

Noder: Noder er det enklest å tenke på som brukerne på blokkjede-nettverket – i alle fall de som jobber aktivt med å vedlikeholde nettverket og bekrefte transaksjoner, samt grave ut nye blokker. Dette er de menneskene som i Bitcoin-nettverket er kjent som gruvearbeidere, eller miners, og får belønningen sin i form av den aktuelle blokkjedens kryptovaluta. https://www.youtube.com/embed/SSo_EIwHSd4

I praksis: Hvordan fungerer Blokkjeden på Daglig Basis?

Da forstår du litt mer om hvordan de forskjellige komponentene på blokkjeden fungerer. På tide å gå mer inn i hvordan en blockchain opererer i det daglige. Denne teknologien er nemlig i aller høyeste grad i bruk i dag.

Generering av Nye Blokker

En blokkjede er som navnet tilsier en kjede av blokker – du kan tenke på dem som byggeklosser. Blokkene inneholder transaksjonsinformasjon; om hva slags type transaksjon er det protokollen blokkjeden er basert på som fastsetter. Men dersom man skal ha en kjede av blokker må man rimeligvis også kunne generere nye. Så hvordan blir disse nye blokkene til?

Svaret finner vi i protokollen. Hvordan nye blokker blir til avhenger av hvordan blokkjeden er designet. Men genereringen har et tidsintervall som følges (10 minutter, 4 minutter, 20 sekunder – det avhenger av protokollen), og det er her de nye blokkene slippes ut, og kan legges til kjeden.

For at dette skal skje må det forespørres en ny transaksjon. Si at du ønsker å selge 1 bitcoin og har mottakerens adresse. Da vil dette gå som følger:

  • Forespørselen sendes ut til blockchain-nettverket
  • En gruvearbeider (en node) verifiserer transaksjonen og konkurrerer med andre gruvearbeidere om å få legge den inn i en blokk sammen med andre transaksjoner
  • Gruvearbeideren løser et matematisk problem (en kryptografisk oppgave)
  • Nettverket av noder verifiserer arbeidet gruvearbeideren har gjort og bekrefter transaksjonen opp mot transaksjonshovedboken
  • Blokken legges til blokkjeden, og transaksjonen går gjennom

Hver nye blokk følger tidsstemplingen til blokkjedens protokoll. Det er altså opp til gruvearbeiderne å ‘rekke’ å løse den matematiske oppgaven som kreves for å legge transaksjonene inn i en ny blokk. Gruvearbeiderne betales på sin side i kryptovaluta.

Blokkenes Fingeravtrykk og Datainnhold

Men hvordan er det mulig for nettverket å sjekke at den nye blokken stemmer overens med transaksjonshovedboken? Hver nye blokk inneholder data om transaksjoner – eksempelvis hvor mye bitcoin som skal sendes fra Person A til Person B. Allikevel krever et desentralisert system en eller annen form for konsensusbygging; nodene må kunne bli enige med hverandre.

Det er her såkalte hash-er kommer inn i bildet. Dette kan sammenlignes med fingeravtrykk eller signaturer; hver nye blokk i en blockchain har sin egen hash. Men i tillegg til denne unike hash-en inneholder blokken også den foregående blokkens hash. Altså peker den nye blokkens signatur tilbake på den foregående signaturen i kjeden.

I transaksjonshovedboken ligger samtlige transaksjoner, med sine respektive hash-er, offentlig og tilgjengelig for nettverket og allmenheten for øvrig. Dersom du sender penger i form av kryptovaluta vil transaksjonen din ha en unik hashsom foreviges i det offentlige Excel-arket.

Vær oppmerksom på at datainnholdet i en blokk ikke nødvendigvis trenger å være av en økonomisk art. Her beveger vi oss mot andre potensielle bruksområder for blokkjeden, som vi skal kikke på litt senere i denne guiden. Men teknisk sett kan blokken inneholde hva som helst, så lenge det er digitalisert. Det kan være en transaksjon, informasjon, del av en kontrakt, eller en valgstemme. Hash-ene sikrer transaksjonen, og låses inn i blokkjeden på kryptografisk vis.

Blockchain og hash-er.
Blokkjede og hash-er.

Hvilken Makt har Nodene over Blokkjeden?

Som vi så i eksempelet over er det altså de brukerne som sikrer nettverket, eller nodene, som i prinsippet er ansvarlige for at blokkjeden opererer. Disse menneskene må sikre nettverket ved å sørge for en konsensus; i tillegg bruker de enorme mengder med datakraft for å løse de kryptografiske oppgavene blokkjeden krever. I belønning får de kryptovaluta.

Derfor er det også interessant å spørre seg selv: Kan en blokkjede være desentralisert dersom en gruppe med mennesker, som er forholdsvis liten i forhold til den totale mengden brukere, sitter med mesteparten av makten over den? Bitcoin har eksempelvis slitt med store gruvearbeiderlag, som samkjører prosesseringskraften sin og dermed vinner blokker oftere enn de mindre konkurrentene.

Selv om dette er et potensielt problem er det viktig å huske på at nodene på samtlige blokkjeder har god motivasjon for å gjøre jobben sin på en god måte. Med store gruvearbeiderlag får en mindre gruppe mye makt, ja. Allikevel betyr ikke dette at de vil misbruke blokkjeden på noen måte; da mister de nemlig lønnen for strevet sitt.

Fra et desentraliseringsperspektiv skal det imidlertid sies at alle blokkjeder bør strebe etter å unngå at en liten prosentandel av den store kaka blir sittende med makt over nettverket. Hvis ikke ender man opp med en form for sentralisering, der noder samarbeider om å få mest mulig gevinst og dermed kaprer en urimelig stor del av markedet.

Blokkjedens Styrker: Fordelene med Desentralisering

Desentralisering er hellig innen blokkjede-teknologi. Men hva er egentlig de reelle fordelene for deg og meg i hverdagen med å desentralisere tjenestene som i dag er sentraliserte?

Vanntette Transaksjoner – Ikke bare for Penger

Vi har allerede nevnt så vidt at blokkjeden er trygg. Men det er viktig å presisere akkurat hvor trygg en blokkjede er. Og spesielt dersom man sammenligner den med tjenestene som tilbys i dag. Det er en enorm forskjell mellom de to, og det er motsetningen sentralisering/desentralisering som utgjør denne forskjellen.

Se for deg en tradisjonell banktransaksjon. Du sender penger fra din konto til en mottakers konto. All reell flytting av midler foregår hos din bank, og hos banken til mottaker. Dette betyr videre at all informasjon i forbindelse med transaksjon også befinner seg hos disse to bankene. De er sentraliserte. Dersom noen ønsket å angripe banken din hadde de kun trengt å komme seg gjennom sikkerheten til denne ene sentraliserte databasen.

Blokkjeden er noe helt annet. Vi har allerede sett hvordan en transaksjon gjennomføres her. Det viktigste punktet med hensyn til vanntette transaksjoner er:

  • Nettverket av noder verifiserer arbeidet gruvearbeideren har gjort og bekrefter transaksjonen opp mot transaksjonshovedboken

Et helt nettverk av noder, som alle sitter med sin kopi av opplysningene fra transaksjonshovedboken, må altså bekrefte hver eneste transaksjon. For å angripe en blokkjede og gjøre noen reell skade betyr dette at du ikke bare må komme deg gjennom sikkerheten til én database. Du må komme deg gjennom sikkerheten til tusenvis av noders datamaskiner.

Node-nettverket.
Node-nettverket.

Sikkerhet og Gjennomsiktighet uten Mellommenn

Dette nivået av sikkerhet er banebrytende når det kommer til digitale transaksjoner. Transaksjoner som ikke kan tukles med, fordi de er låst inn i sekvens på blokkjeden, samtidig som tusenvis av individuelle brukere må bekrefte dem er en drøm, sikkerhetsmessig. Dette er helt enkelt fordi det skal så enormt mye til for å lykkes med et angrep.

Den andre fordelen med en desentralisert transaksjonshovedbok er at den gir gjennomsiktighet. Ikke i form av navn eller ansikter, men i form av at alle i hele verden med tilgang til internett kan se alle transaksjonene som noensinne har inntruffet på blokkjeden. Dermed gir denne teknologien også gjennomsiktighet, som i sin tur fører til ytterligere trygghet, fordi alle enkelt kan si seg enige i det som har skjedd på blokkjeden historisk sett.

Sikkerheten og gjennomsiktigheten oppnår man attpåtil uten noe behov for mellommenn. På engelsk kalles dette for et trustlesssystem, altså et system som ikke er avhengig av tillit. Som vi så tidligere krever en blokkjede kun tillit til kryptografien og programmeringen. Man er aldri avhengig av å stole på noen tredjepart til å ta hånd om pengene eller verdiene sine.

Nettverket Sitter med Makten, Ikke en Sentralisert Styremakt

På mange måter kan man si at det er nodene som sitter med makten på en blokkjede. Og dersom disse hoper seg sammen i for stor grad kan man få et problem, i form av eksempelvis store gruvearbeiderlag. Allikevel er nodene nettverket. Det er snakk om tusenvis av brukere som bidrar til å sikre blokkjedens transaksjoner og operasjoner.

Dermed er det nettverket som sitter med makten på en blockchain, og ikke en sentralisert styremakt. Noe av bakgrunnen til Bitcoin var finanskrisen i 2008, der man så hvordan banker hadde misligholdt ansvaret sitt for kundenes penger. På en blokkjede har man ikke dette problemet, nettopp fordi blokkjedens sikkerhet kan likestilles med nettverkets størrelse.

Alle er enige om historikken, for den er offentlig og tilgjengelig for alle. Ingen kan tukle med transaksjoner som er bekreftet, fordi de er en integrert del av blokkjeden; alle nye blokker henger sammen med de foregående. Det er videre en nær umulighet (ingen har lykkes så langt) å knekke en blokkjede eller gjennomføre noe virkelig skadelig angrep.

Styrken til blokkjede-teknologien ligger altså i nettverkets størrelse, ikke makten til en sentralisert institusjon. Og dét har mye å si i en stadig mer globalisert verden, der det blir mer og mer vanlig å kommunisere og handle med hverandre på tvers av kontinentene.

Bruksområder: Hva kan man Bruke Blokkjeden til?

Blokkjeden er altså teknologien som understøtter eksempelvis Bitcoin, som er en kryptovaluta. Men stopper potensialet til blokkjeden her? Finnes det flere ting man kan bruke teknologien til?

Satoshi Nakamoto, Bitcoin og den Finansielle Blokkjeden

På mange måter kan bruksområdene til blokkjede-teknologi settes i et historisk utviklingsperspektiv. Blokkjeden slik vi kjenner den i dag ble oppfunnet av Satoshi Nakamoto og lansert som Bitcoin i 2009. Teknologien baserte seg på ideen om digitale tidsstempler, som kom nesten 20 år tidligere i 1991. Hovedideen var irreversible transaksjoner ved hjelp av et tidsstempel.

Da Nakamoto lanserte Bitcoin var det i kjølvannet av den verdensomspennende finanskrisen fra 2008. Visjonen hans eller deres (vi vet fortsatt ikke hvem Nakamoto er i dag) handlet om et desentralisert betalingssystem, der man ikke trengte å stole på bankene som hadde akterutseilt hele verdensøkonomien.

Sånn sett kan man si at det første, og fortsatt det største, bruksområdet for blokkjeden var finansielt. Teknologien ble brukt som grunnmuren til et betalingssystem. Og etter hvert kom det stadig flere betalingssystemer med sine egne blokkjeder, som eksempelvis Litecoin, på banen.

Man kunne enkelt ha sett for seg at den teknologiske utviklingen ville ha stoppet her. Men det gjorde den altså ikke. Husk at transaksjonene i blokker kan inneholde hva som helst. Da trenger det rimeligvis ikke å bare være penger man flytter ved hjelp av det desentraliserte blokkjede-nettverket.

Smartkontrakter på blockchain.
Smartkontrakter på blokkjeden.

Vitalik Buterin og Smartkontrakter på Blokkjeden

Ethereum var banebrytende da det ble lansert, fordi det for første gang ga utviklere muligheten til å bygge sine egne applikasjoner på toppen av blokkjeden. Bitcoin er begrenset til å understøtte transaksjonsflyten til en desentralisert kryptovaluta. Med Ethereum kunne man plutselig bruke blokkjeden til hva man ville.

Vitalik Buterin, den nå 24 år gamle kanadisk-russiske programmereren som unnfanget Ethereum, introduserte det vi i dag kjenner som smartkontrakter. Smartkontrakter baserer seg på if this, then that-logikk. Dette er altså sekvensering, som gjør det mulig å programmere en transaksjonsflyt, med sikring av blokkjede-nettverket.

Vitalik Butarin
Vitalik Butarin – Oppfinneren av Ethereum

På denne måten kunne man plutselig få blokkjeden til å gjøre en hel del mer enn å bare overføre penger fra én lommebok til en annen. Som utvikler kunne du plutselig skrive programmeringskode i sekvens (for eksempel, leien betales den 15. i måneden fra Person A til Person B eller eierskap over huset overføres automatisk når pengene kommer inn på konto) som deretter ble sikret på lik linje med finansielle transaksjoner på blokkjeden.

Det er i dag bygget en enorm mengde med applikasjoner på toppen av blokkjeden ved hjelp av Ethereums underliggende programmering. Disse kalles for dApps, eller desentraliserte applikasjoner. Allikevel mener de fleste entusiaster og eksperter at vi bare har sett en brøkdel av hva blokkjeden egentlig kan gjøre for oss.

Sikring av Verdier: Potensielle Bruksområder for Blokkjeden

Fordi blokkjede-teknologi baserer seg på tidsstempling og sekvensering er alle transaksjoner evigvarende. Man kan ikke endre på dem eller slette dem, fordi alle transaksjoner som kommer etterpå peker tilbake på foregående transaksjoner. Blokkjede-teknologi har altså et enormt potensiale når det kommer til å sikre verdier og opprettholde vanntette systemer.

Blokkjeden kan i prinsippet digitalisere en hvilken som helst verdi. Se for deg at huset ditt ‘digitaliseres’. At bilen din blir stående på blokkjeden. At alle ting du eier som har noen reell verdi blir sikret av et desentralisert nettverk bestående av tusenvis av noder. Dette illustrerer hvor enormt mange potensielle bruksområder det i realiteten finnes for blokkjeden.

Hvis alt kan digitaliseres kan man i prinsippet kutte ut mellommenn og sårbare, sentraliserte databaser i en rekke forskjellige industrier. Fremtiden for blokkjede-teknologi er lys.

Fremtiden: Hvordan ser Blokkjede-teknologien ut i Fremtiden?

Selv om det er opp til de virkelig nyskapende programmererne, entreprenørene og gründerne å lede veien til fremtidens blokkjede-teknologi er det ikke vanskelig å tenke seg til noen av mulighetene, hvis man først lar fantasien sette skikkelig i gang.

Desentralisert finans (DeFI)

Finanssektoren er den som har blitt påvirket av blokkjede-teknologi, i form av kryptovaluta, over den lengste perioden, og kanskje også i størst grad, siden unnfangelsen. Derfor er det heller ikke rart at denne sektoren allerede har begynt å gå den nye teknologien i møte, og åpne opp for desentralisering basert på blokkjede.

En rekke forskjellige kryptovalutaprosjekter har allerede inngått samarbeidsavtaler med store banker for å utvikle nye betalingssystemer og -tjenester. Videre er det flere store banker som har gått inn i samarbeid med hverandre for å finne løsninger for å integrere blokkjede-teknologi med tradisjonelle banksystemer.

Med tanke på hvor mye kryptovaluta har vokst, og fortsetter å vokse, er det stor sannsynlighet for at forbrukere verden over ønsker denne typen teknologi. Finanssektoren vil bli berørt av denne utviklingen – og vinnerne kommer sannsynligvis til å være de som jobber mest aktivt mot konsolidering av det sentraliserte og desentraliserte.

Ulike blokkjedekløsninger som tilbyr desentraliserte banktjenester med kryptovaluta har blitt en trend. Siden vi beveger oss mot en crypto tilværelse hvor du ikke trenger å konvertere til fiat lenger, kan alle tjenester som feks. lån, renter, trading, investering, betaling, forsikring og lignende gjennomføres uten tredjeparter.

Desentralisering
Desentralisering.

Globalisering og Digitale verdier på Tvers av Verdenskontinentene

Hva hvis hvem som helst i verden kunne digitalisere en hvilken som helst verdi og selge den videre til en hvilken som helst annen person – hvor som helst i verden? I bunn og grunn er det nettopp et slikt scenario blokkjede-teknologi gjør mulig. Transaksjonshovedboken er desentralisert. Nettverket sikres av tusenvis av noder.

La oss si at du digitaliserte huset ditt på blokkjeden. Alt av offisielle papirer på huset kom som en del av pakka – det var altså mulig for hvem som helst i verden å se historikk og verdi på boligen. La oss nå si at du skulle selge huset ditt. Med blockchain-teknologi kunne du ha gjort dette til hvem som helst i verden.

Det er selvfølgelig visse ting som må komme på plass for at denne typen situasjon skulle kunne bli en virkelighet. Identitetsverifisering er én ting. Blokkjeden satt i system under reguleringer og regjeringer er en annen. Men dersom man hadde klart å fusjonere blokkjede-blockchain med de samfunnssystemene vi har i dag ville verdenshandel sannsynligvis ha sett helt annerledes ut.

Blokkjeden til Identitet, Politiske valg, Huseierskap og Virtuell Virkelighet

Det samme gjelder egentlig for alle samfunnsstrukturer vi allerede bruker. Er det ikke sikrere å bekrefte en identitet ved hjelp av et vanntett nettverk? Holde legitime, ukorrupte politiske valg? Bekrefte huseierskap, eller landeierskap, i områder med mye konflikt og uroligheter? Eller gjøre alt dette og mer i en virtuell virkelighet?

De som virkelig har tro på blokkjede-teknologi er overbeviste om at vi kommer til å se den brukt på flere og flere områder i hverdagen vår. Det utvikles stadig nye, banebrytende prosjekter som identifiserer sektorer og strukturer der teknologien implementeres. Ofte gjør den eksisterende systemer enda bedre.

Så lenge kryptografien er sterk nok er det ene og alene fantasien som setter grenser for hva blokkjeden egentlig kan gjøre. Ved hjelp av et sterkt nettverk, tidsstempling og konsensus om samtlige transaksjoner kan man i prinsippet se for seg et helt samfunn som sikres og kjøres ved hjelp av blokkjede-teknologi.

Kilder

Blockgeeks.com What is Blockchain Technology? A Step-by-Step Guide for Beginners

CBInsights.comWhat is Blockchain Technology?

Simply Explained How does a blockchain work?

IBM Think Academy How it Works: Blockchain

Outsider Club The Ethereum Revolution