Token

Ethereum

(ETH)
Type
Plattform
  • Overblikk
  • Coindata
  • Markeder
  • Hva er Ethereum?
  • Smartkontrakter: grunnmuren i Ethereums suksess
  • Den desentraliserte Ethereum-plattformen
  • Hvordan fungerer desentraliserte applikasjoner?
  • Litt om desentraliserte autonome organisasjoner
  • Er Ethereum det samme som Bitcoin?
  • Hvem står bak Ethereum?
  • Hva er formålet med ether-valutaen?
  • Fordeler med Ethereum
  • Ulemper med Ethereum
  • Kilder

Hvis du har hørt om Bitcoin er sannsynligheten stor for at du har vært innom Ethereum også. Prosjektet kom på banen forholdsvis sent i blokkjede- og kryptovaluta-utviklingen. Allikevel har det vokst seg til det andre største i markedsverdi på bare noen få år.

Inntil forholdsvis nylig trengte du mye ressurser og ikke så rent liten erfaring med programmering for å bygge blokkjede-applikasjoner. Det var inntil Ethereum ble skapt. Applikasjoner som tidligere var nærmest utenkelige, som for eksempel elektronisk stemmegivning, er nå på vei.

Ved å tilby utviklere en plattform særskilt dedikert til å bygge desentraliserte applikasjoner har Ethereum åpnet for uendelige muligheter innen blokkjede-teknologi. Her tar vi en titt på giganten og hvordan den underliggende teknologien egentlig fungerer.

hva er ethereum

Hva er Ethereum?

Blokkjede er revolusjonerende teknologi. Den gjør det mulig å flytte verdier og informasjon, helt desentralisert, på et sikkert og verdensomspennende nettverk. I oppstarten var bruksområdet begrenset til finansielle transaksjoner. Så fikk utviklere øynene opp for hvilke muligheter blokkjede egentlig bringer. Det var bare ett problem: For å lage ny programvare måtte man også bygge en helt ny blokkjede - til hvert eneste prosjekt.

Etterspørselen etter en grunnleggende programvare - en mur man kunne bygge programvare på toppen av - vokste seg stor. Programmerere ønsket å dra nytte av den nyskapende teknologien. Det er også her Ethereum kom inn i bildet.

I stedet for at utviklere måtte skrive ny blokkjede-kode (som er forholdsvis komplisert) med hvert nye prosjekt så Vitalik Butarin for seg en enklere løsning. Ved hjelp av smartkontrakter (mer om dette litt senere) bygget han og Ethereum-teamet en plattform nettopp for blokkjede-applikasjoner.

Utviklere fikk tilgang på bruksanvisninger og inngående informasjon om hvordan man skulle bruke Ethereum-koden. Prosjektet ble som et utgangspunkt, en mal, til alle de som ønsket å benytte seg av blokkjede-teknologi. Med en så enorm eksplosjon innen dette IT-feltet er det heller ingen overraskelse at Vitalik skjøt gullfuglen da han unnfanget Ethereum.

Smartkontrakter: grunnmuren i Ethereums suksess

For å forstå Ethereums suksess må man forstå litt mer om det som heter smartkontrakter. Dette konseptet ble definert av kryptografen Nick Szabo allerede i 1993, og baserer seg på det som kalles for ifttt-logikk; if this, then that. Innen kryptografi forklarer denne logikken i bunn og grunn virkning/effekt-prinsippet.

La oss bruke en brusautomat som et eksempel. Hvis du legger nok penger på automaten kan du velge deg det du vil ha. Og når du trykker på valget ditt vil brusautomaten hente flasken din, som du deretter får ut. Du hadde ikke fått riktig flaske hvis du ikke hadde lagt på nok penger; ei heller hvis du hadde trykket på feil kode. Slik er det også med smartkontrakter. Disse fungerer som en digitalisert domino-effekt.

På mange måter er navnet misledende, fordi man så lett assosierer det med tradisjonelle kontrakter mellom to eller flere parter. I stedet kan man tenke på smartkontrakter som et selvkjørende dataprogram, med en forhåndsprogrammert sekvensering. Man skriver inn en bit datakode som fastsetter hvilke faktorer som må være til stede for at sekvensen skal kjøres. Og deretter gjøres dette helt automatisk på blokkjeden.

Smartkontrakter er desentraliserte. I Ethereums tilfelle betyr dette at de baserer seg på de godt over 20.000 brukerne, eller nodene, på nettverket, som er spredt over hele verden. Alle prosessene som kjøres og gjennomføres i form av smartkontrakter på blokkjeden registreres i Ethereums transaksjonshovedbok (ledger) og bekreftes av nodene. Basert på blokkjede-teknologi er dermed smartkontrakter i prinsippet umulige å knekke.

Mulighetene for smartkontrakter er enorme, og kan brukes til å utveksle penger, eiendom, aksjer, innhold eller hva som helst annet av verdi. Grunnideen til Ethereum er at det skal brukes til å kjøre trygge, sikre og desentraliserte applikasjoner - som i teorien kan designes til å gjøre så å si hva som helst.

Den desentraliserte Ethereum-plattformen

Selv om alle blokkjeder har mulighet til å lese og kjøre kode så er de fleste begrensede. De kan ikke brukes til spesielt mye mer enn akkurat det de er designet til. Ethereum er annerledes. Denne plattformen tillater at utviklere kan skrive akkurat de operasjonene de selv ønsker på toppen av blokkjeden. Konsekvensen blir at man kan bygge tusenvis av forskjellige applikasjoner, med samme grunnmur, men helt forskjellige funksjoner.

Ved kjernen av dette finner vi oppfinnelsen Ethereum Virtual Machine (EVM), som er det som kalles for en Turing-komplett programvare. Dette betyr at programvaren, fra et programmeringsperspektiv, er universell og kan kjøre en hvilken som helst kode, uansett programmeringsspråk, på toppen av blokkjeden. EVM gjør det en hel del enklere og mer effektivt å lage nye blokkjede-applikasjoner.

Som alle andre blokkjede-prosjekter baserer Ethereums plattform seg på det som kalles for et peer-to-peer-nettverk (P2P). Det finnes ingen enkelt sentral styring av Ethereum. Alle brukerne på nettverket representerer såkalte noder. Disse bidrar til å sikre nettverket, og verifisere transaksjonene (smartkontraktene) som utføres. Samtlige transaksjoner må også godkjennes av et forhåndsprogrammert antall noder for å kunne legges til i blokkjeden og registreres i transaksjonshovedboken.

Hvordan fungerer desentraliserte applikasjoner?

En desentralisert applikasjon vil for brukeren se helt lik ut som en tradisjonell, sentralisert applikasjon. Hvis du eksempelvis hadde lastet ned Google sin kalender-applikasjon ville du ikke ha merket noen forskjell mellom de to. Det er fordi applikasjoner består av det som kalles en front end og en back end. Og det er bak kulissene, i applikasjonens back end, at smartkontraktene til Ethereum jobber.

For der en tradisjonell applikasjon kjøres på én enkelt server vil en applikasjon bygget på Ethereum kjøre på den desentraliserte blokkjeden. Det betyr at koden ikke er låst til ett sted, men behandles og bekreftes av P2P-nettverket. Der kan verken individer eller sentrale aktører, som eksempelvis en regjering, kontrollere applikasjonen. Husk på at grunnmuren her er smartkontraktene, som følger forhåndsprogrammert koding for sekvenseringen sin.

En av de største fordelene med en desentralisert applikasjon er at den i prinsippet er umulig å tukle med. I tradisjonelle applikasjoner trenger ikke en hacker å gjøre mer enn å ta ned den sentrale serveren en applikasjon kjører på for å lage krøll. Med blokkjede-teknologi ville hun eller han på den annen side ha måttet ta ned tusenvis av noder for å komme seg inn i applikasjonen.

Alle tjenester som i dag er sentraliserte kan desentraliseres ved hjelp av Ethereum-plattformen. Dette kan være alt fra banklån, salg av hus, stemmegivningssystemer, offentlige registre, sosiale medier og mye mer. Samtlige plattformer som behandler sensitiv informasjon er potensielt utsatte for datakriminalitet. Desentralisering gjør informasjonen en hel del sikrere.

Litt om desentraliserte autonome organisasjoner

Ethereum kan også brukes til å bygge desentraliserte autonome organisasjoner (Ethereum kaller dette for demokratiske autonome organisasjoner). En slik organisasjon er helt selvstyrt og desentralisert uten noen enkelt leder. DAO-er kjøres av programmeringskode på et sett med smartkontrakter som er skrevet på Ethereums blokkjede.

Koden er laget for å erstatte en vanlig organisasjons regler og strukturer. På denne måten elimineres behovet for mennesker og sentralisert kontroll. En DAO eies av alle som kjøper tokens (valuta knyttet til organisasjonen), men i stedet for at hver enkelt token er lik eierskap og andeler gir den eieren stemmerett og andre rettigheter i organisasjonen.

Ved å etablere en organisasjon som kodet og forhåndsprogrammert sekvensering (et sett smartkontrakter) unngår man en rekke potensielle fallgruver tradisjonelle organisasjoner sliter med i dag. Her er bare noen få av fordelene med en desentralisert autonom organisasjon:

Man unngår korrupsjon: Det er ikke mulig å knekke blokkjeden. Dersom hovedfunksjonene i en organisasjon er skrevet inn som fastsatt kode blir det dermed umulig å knekke organisasjonen. En robot og et sett med koder kan ikke ta i mot bestikkelser.

Man unngår urettferdighet: I en DAO kan ikke en liten gruppe med mennesker i maktposisjon bestemme seg for å gjøre endringer i bedriften, eller ta over styring i form av et kupp. Alle som sitter med tokens har lik stemmerett, og organisatoriske bestemmelser vil kun kjøres i henhold til forhåndsprogrammerte vilkår.

Man unngår svindel: Ved å digitalisere det finansielle aspektet ved en organisasjon blir det ikke mulig for noen av medlemmene å stjele eller svindle penger. Alle transaksjoner må godkjennes av samtlige medlemmer, og det er koden som utfører de faktiske pengeoverføringene.

Du kan lære mer om desentraliserte autonome organisasjoner her.

Er Ethereum det samme som Bitcoin?

Ethereum sammenlignes ofte med Bitcoin. Dette er de to største kryptovalutaene i markedsverdi, som i tillegg har en høy pris per valutaenhet. Videre har Ethereum tatt Bitcoin-revolusjonen ett steg videre, og fått enorme mengder med oppmerksomhet i prosessen. Men er Ethereum det samme som Bitcoin? Ja og nei.

Både Bitcoin og Ethereum er blokkjede-nettverk. De baserer seg altså på den desentraliserte strukturen som gjør blokkjede til blokkjede. Noder på nettverket må bekrefte transaksjonene og det finnes ingen sentral styringsform på noen av prosjektene. Videre er Bitcoin og Ethereum begge basert på åpen kildekode.

Allikevel er Ethereum noe ganske annet enn Bitcoin. Husk på at Bitcoin tilbyr en helt spesifikk måte å bruke blokkjede-teknologi på, nemlig som et elektronisk pengesystem. Bitcoin er ikke laget for noe annet enn å sende penger, eller digital valuta, på en desentralisert måte.

Ethereum er på den annen side en plattform spesialutviklet for å kunne kjøre en hvilken som helst desentralisert applikasjon. Dermed er mulighetene uendelige med Ethereum; det er egentlig bare utviklernes fantasi som setter grenser for hva blokkjeden kan brukes til.

Hvem står bak Ethereum?

Ethereum er et forholdsvis nytt blokkjede-prosjekt. Det ble foreslått for første gang i 2013 av den russisk-kanadiske programmereren Vitalik Butarin. Han så for seg en kraftig utvidelse av blokkjede-teknologiens eksisterende bruksområder, og mente at det burde være mulig å desentralisere nesten hva som helst.

"Ethereum skal tilby en blokkjede med et innebygd fullverdig og Turing-komplett programmeringsspråk (…) som vil gjøre det mulig for brukerne å (skape et hvilket som helst system) simpelthen ved å skrive logikken inn i noen få setninger med kode."
- Fra Ethereums white paper, av Vitalik Butarin (2013)

Etter Butarin hadde annonsert Ethereum-prosjektet på The North American Bitcoin Conference tidlig i 2014 inngikk han et samarbeid med Gavin Wood. Sammen grunnla de Ethereum, og kort tid etter skrev Wood det som ble den tekniske spesifikasjonen for Ethereums EVM-system.

Ethereum har hatt en enorm vekst på kort tid. I løpet av token-forhåndssalget i 2014, som varte i 42 dager, samlet Ethereum-prosjektet inn over 18 millioner dollar (USD). Mellom august 2015 og desember i 2017 økte én valutaenhet fra 0.75 dollar til over 700 dollar, altså en økning på over 93.000% (det er ikke en skrivefeil).

Hva er formålet med ether-valutaen?

Ether, forkortet til ETH, er kryptovalutaen til Ethereum-plattformen. Dette er bensinen som fyrer under den daglige driften av nettverket. Ether har flere forskjellige funksjoner for Ethereum, og baserer seg på samme proof of work-system som Bitcoin.

Valutaen er en slags betaling kundene (programmererne) som benytter seg av Ethereum-nettverket gir til maskinene som kjører koden deres. Ether sørger for at utviklere skriver skikkelig kode, i og med at ineffektiv kode koster mer å kjøre. Videre fører kryptovalutaen til at nettverket vedlikeholdes, ved at brukerne (nodene) får igjen for ressursene de bidrar med i form av ether.

Fordeler med Ethereum

Når vi skal kikke på fordelene med Ethereum er det hensiktsmessig å ta for seg fordelene med desentraliserte applikasjoner på blokkjeden fra et mer generelt perspektiv. Det er i bunn og grunn dette Ethereum er laget for; utvikling av programvare som kjører på toppen av nettverket.

Desentraliserte applikasjoner er uforanderlige

På samme måte som transaksjonene til en kryptovaluta registreres i en transaksjonshovedbok (en ledger) vil all informasjon i en applikasjon også registreres. Operasjonen er kodet inn i en sekvens med kryptografisk logikk (ifttt-prinsippet), og smartkontraktene vil kun kjøre når de forhåndsprogrammerte vilkårene er tilstede. Dermed kan ingen tredjepart forandre på data i en desentralisert applikasjon.

Desentraliserte applikasjoner kan ikke knekkes

Det er to hovedgrunner til dette. Først og fremst baserer applikasjonene seg på et nettverk der konsensus, altså enighet blant nettverkets brukere, er et hovedprinsipp. Dermed kan ikke desentraliserte applikasjoner sensureres eller tas ned av en sentral styringsmyndighet. For det andre kjører applikasjonene på blokkjeden ved hjelp av kryptografi, og kan dermed ikke knekkes.

Desentraliserte applikasjoner har ikke nedetid

Når hele nettverket bidrar til å drive en applikasjon og holde den gående ville hele nettverket ha måttet krasje for at applikasjonen skulle hatt nedetid. Dette skjer ikke med desentraliserte applikasjoner. Selv om én del av nettverket skulle få problemer er det så mange andre deler som kan kompensere. Dermed kan desentraliserte applikasjoner heller ikke skrus av.

Desentraliserte applikasjoner kan utvikles til hva som helst

Når du har en plattform som kan lese et hvilket som helst programmeringsspråk og kjøre en hvilken som helst kodesekvens blir mulighetene uendelige. Ethereum er en slik plattform, hvor utviklere kan leke seg hemningsløst med blokkjede-teknologien. Sannsynligheten er stor for at vi i dag bare har sett en brøkdel av det fulle potensialet til desentraliserte applikasjoner.

Ethereum har allerede økt i verdi siden lansering, men denne nykommeren innen blokkjede-prosjekter har definitivt potensialet til å vokse seg enda større. Plattformen har allerede blitt utgangspunktet for et hav av desentraliserte applikasjoner på blokkjeden, og er sånn sett godt etablert her. Allikevel vil Ethereum-teamet behøve å få til enda mer vidstrakt implementering av plattformen for at prosjektet skal fortsette å vokse, og verdien øke.

Ulemper med Ethereum

Til tross for disse fordelene er ikke desentraliserte applikasjoner helt uten feil eller mangler. Koden som kjøres av smartkontrakten er tross alt skrevet av mennesker, og smartkontrakter er dermed kun så gode som de som skrev koden. Feil i koden eller faktorer som er oversett kan føre til at uforutsette ting skjer. Ethereum er imidlertid konstruert slik at dårlige applikasjoner ikke har potensialet til å påvirke hoved-blokkjeden.

Videre forsøker Ethereum å være veldig mange forskjellige ting på én og samme gang. Den skal være en supermaskin som kjører et uendelig antall desentraliserte applikasjoner. Den skal generere smartkontrakter i et helt ubegrenset tempo. Og den skal være plattformen kryptovalutaen ether kjører på. Det vil være en utfordring for Ethereum-teamet å opprettholde sømløs drift på alle de forskjellige satsingsområdene sine.

Fordi Ethereum-prosjektet er såpass nytt er det stadig nye planer på tapetet for utvikler-teamet. Når man gjør omfattende endringer i blokkjede-teknologi vil det alltid være en fare for at noe går galt. Spesielt risikabel er overgangen fra Proof of Work til Proof of Stake (planlagt 2018-2019).

Når alt dette er sagt er det allikevel ingen tvil om at Vitalik Butarin og Ethereum har åpnet for en helt ny verden innen blokkjede-teknologi. Hvis prosjektet fortsetter i samme retning og med samme utviklingstrend som det har hatt til nå kan vi si med stor sikkerhet at Ethereum er kommet for å bli.

Kilder

Decentralizing Everything with Ethereum's Vitalik Butarin

How Do Ethereum Smart Contracts Work?
https://www.coindesk.com/information/ethereum-smart-contracts-work/

What is a Smart Contract?
https://www.youtube.com/watch?v=qdoUpGg_DpQ

Intro to Ethereum Dapps

Ethereum White Paper
https://github.com/ethereum/wiki/wiki/White-Paper

History of Ethereum
https://ethereum-homestead.readthedocs.io/en/latest/introduction/history-of-ethereum.html

What is Ether
https://www.ethereum.org/ether

478.28
5.84%
0.0716291
  • Market capitalization:
    $48,178,138,321.00
  • 24 h trading volum:
    $1,796,020,000.00
  • Sirkulerende tokens:
    $100,731,446.00
  • Totale tokens:
    $0.00
Kjøp Bitcoin, Litecoin og Ethereum: Få 10$ startbonus! Kjøp på coinbase nå