Sist oppdatert: 24. januar 2018

                        skatteregler for kryptovaluta
Skatt

Skatteregler for kryptovaluta

I denne artikkelen ser vi på de skattemessige konsekvensene av kjøp og salg av Bitcoin og andre kryptovalutaer. Vi har også snakket med Advokatfullmektig Erling Løken Andersen om hans syn på reguleringene samt hvilke kryptovaluta som vil vokse stort i 2018.
Sam Farao

Dagens regelverk

Skattedirektoratet har uttalt at Bitcoin er et formuesobjekt i skatte – og avgiftsmessig forstand. Bitcoin skal beskattes som kapitalinntekt, og kapitalinntekt beskattes i dag som alminnelig inntekt. I 2017 var skattesatsen 24 prosent på alminnelig inntekt, mens i 2018 er skattesatsen 23 prosent.

Dersom man har eid, realisert, eller drevet med mining (utvinning) av Bitcoin skal dette rapporteres i skattemeldingen.

I dagens regelverk snakkes det primært om Bitcoin, men alle kryptovalutaer reguleres under samme lovverk.

Utfordrende for Skatteetaten

Utfordringen for skattemyndighetene er at det ikke finnes en tredjepart som rapporterer inn hvilke transaksjoner en person har gjennomført det siste året. Dersom man handler aksjer i Norge via for eksempel Nordnet eller DNB Markets, skjer rapporteringen automatisk. De sender inn en oversikt som gir Skatteetaten informasjon om gevinst, tap og aksjebeholdning ved årsskifte.

Når det kommer til kryptovalutaer er man selv ansvarlig for å rapportere inn hvilke transaksjoner man har gjennomført det siste året. I tillegg skal alle penger nordmenn har plassert utenfor Norge rapporteres til Skatteetaten. Til nå er det ingen kryptobørser som rapporterer dette automatisk. Dermed hviler også ansvaret på hver enkelt om å rapportere inn verdien av egne plasseringer i kryptovalutaer per 31.12 hvert år.

Krytovalutaer ansees med andre ord som formue på lik linje penger man har på bankkontoer, i aksjefond og i enkeltaksjer.

Hvilke utfordringer ser du for deg for skatteetaten med å innhente informasjon og beskatte kryptovalutaer?

– Den mest åpenbare utfordringen for skattemyndighetene knyttet til kryptovalutaer er selvsagt at mange kryptovalutaer har hel eller delvis anonymisering av eierne av de ulike elektroniske lommebøkene. Dette vanskeliggjør identifisering av de individuelle skattesubjektene.

– Skatteetaten vil likevel kunne identifisere hvem som har investert i kryptovalutaer ved å se på den motsatte pengestrømmen; det vil si fra fiat til ulike kryptobørser eller CFD-markedsplasser som Coinbase og Etoro. Få, om noen, av de større kryptobørsene samarbeider per dags dato med utenlandske skattemyndigheter. Dette representerer et stort problem, fordi det handler om at store verdier kan unndras fra beskatning. Dette går i siste ledd utover et lands helse- og utdanningsvesen, velferd, samferdsel og mer.

– I tillegg vil det i tilfellet med en individuell skatteyter være en vesentlig utfordring å fastslå den konkrete gevinstbeskatningen i hvert enkelt tilfelle. Hva var inngangsverdien? Hva var realisasjonsverdien? Foreligger det fradragsrett på et eventuelt tap? Fordi kryptovaluta kan svinge voldsomt i løpet av bare 24 timer er man avhengig av god dokumentasjon.

Straffeskatt

Dersom man unnlater å rapportere dette til Skatteetaten kan det medføre at man må betale en tilleggsskatt. Denne skatten kan ansees som en bot og kommer i tillegg til den opprinnelige kapitalbeskatningen.

I dag krever ikke Skatteetaten at man legger ved dokumentasjon på verdiene man fører inn i skattemeldingen, men man må være forberedt på å måtte fremvise dokumentasjon i ettertid dersom man blir spurt.

Slik gjør du det

Formue: Når man skal rapportere inn formuesverdien av kryptovalutaene man eier skal det tas utgangspunkt i verdien ved årsskifte. Skatteetaten godtar at man bruker Norges Banks valutakurser for å fastsette verdien per 31.12. Verdien av kryptovalutaer er som regel i dollar og alle beløp i skattemeldingen skal være i norske kroner.

Verdien oppgis som formue under post 4.5.4 – ”Annen skattepliktig formue” i skattemeldingen.

Gevinst/tap: Dersom du har kjøpt eller solgt kryptovaluta det siste året skal dette dokumenteres i skattemeldingen. Ved gevinst fører du opp verdien under post 3.1.12 – ”Annen inntekt”. Ved tap fører du verdien inn i post 3.3.7 – ”Andre fradrag”.

Skatteetaten opplyser om at hver transaksjon som har medført gevinst eller tap skal tas med, også de som går fra en kryptovaluta til en annen.

Et praktisk eksempel

På Skatteetaten sine hjemmesider presenteres følgende eksempel på hvordan man kommer fram til beskatning av en Bitcoin-transaksjon:

  • 01.05.2015 kjøper du 100 Bitcoins til en pris på 2500 kroner
  • 10.12.2015 selger du 50 Bitcoins til en pris på 3500 kroner
  • Ved årsskifte 31.12.2015 eier du 50 Bitcoins, og kursen er 3800 kroner
  • Gevinstberegning:
    • Salgspris: 50 x 3500 kroner = 175 000
    • Inngangspris: 50 x  2500 kroner = 125 000
    • Gevinst: 175 000 – 125 000 = 50 000

Gevinsten på de 50 som ble solgt er 50 000 kroner og føres under post 3.1.12 – ”Annen inntekt” i skattemeldingen.

Formuesverdien på de resterende 50 Bitcoins du eier har en verdi på 50 x 3800 = 190 000 kroner per 31.12.2015. Dette føres inn under post 4.5.4 – ”Annen skattepliktig formue”.

Som nevnt over er prisen på de fleste kryptovalutaer angitt i dollar. Når man beregner ingangsverdi og salgspris må man regne ut vekslingskursen på kjøp og salgsdato. Det vil si at ved innleverering av skattemeldingen må du gå tilbake og se på vekslingskursen mellom dollar og norske kroner for å finne korrekt inngangspris. Dette gjelder salgspris også.

Dokumentasjon:

På skatteetaten sine hjemmesider opplyser de også om hvilken dokumentasjon som må tas vare på for å verifisere opplysninger som blir oppgitt i skattemeldingen:

  • Transaksjonslogg
  • Dokumentasjon på dato for kjøp, salg og eventuell mining (utvinning)
  • Logg fra mining med oversikt over antall minede Bitcoins og tidspunkt

Økt regulering

Som nevnt innledningsvis er det foreløpig vage reguleringer i kryptomarkedet. De mest fremtredende kryptomarkedene som Japan, Kina og Sør-Korea har den siste tiden kommet med tiltak for å få på plass et ordentlig regelverk vedrørende kryptovalyta. Myndighetene i disse landene ønsker nødvendigvis ikke å forby handel i kryptovaluta, slik som det har blitt spekulert i og skrevet om i media. Formålet er å få på plass regelverk og rutiner som gjør at transaksjoner skal kunne beskattes riktig og sørge for at det ikke skal være mulig med anonym handel.

På kort sikt har dette spredt frykt i kryptomarkedet, men på lang sikt vil dette være med på å legitimere noe som lenge har vært ansett som et grå-marked.

regulering av kryptovaluta

Hva tenker du om signalene som sendes fra myndighetene i Asia?

– Jeg tror det er helt naturlig at myndighetene i ulike land vurderer alle muligheter for å regulere kryptovalutaer, herunder også muligheten for å innføre et generelt forbud.

– Kryptovaluta representerer både den største muligheten og den største faren for vårt samfunn på lang tid. Dersom kryptovaluta får fotfeste i folks dagligliv, og ikke bare som et rent spekulasjonsobjekt – som det til dels er i dag – så kan det i praksis bety at sentralbankene helt mister sin funksjon. Det vil videre medføre at myndighetene i det enkelte land til en viss grad mister muligheten til å kontrollere inflasjon, rentenivåer og konjunkturen i landets markedsøkonomi. Hvor ender vi opp da? Det spørsmålet er ikke så lett å besvare, men at mange myndigheter vil legge seg på en «føre var»-strategi er fullt forståelig.

– Samtidig er jeg optimistisk og tror at kryptovaluta representerer store muligheter for de land som evner å se mulighetene. Å kjempe i mot krypto vil sannsynligvis være fåfengt: bare spør musikkselskapene (som møtte Napster og Spotify), filmselskapene (som møtte Youtube og Netflix), taxiselskapene (som møtte Über), kjøpesenterne (som møtte Amazon og Ebay) og hotellene (som møtte AirBnb og Hotels.com). Kryptovaluta representerer et paradigmeskifte som kan bli mer betydningsfullt enn alle disse.

Kryptovaluta i 2018

Vi har mange lesere som lurer på hva som vil være det neste store, hvilken kryptovaluta tror du kommer til å vokse stort i 2018?

– I dag finnes det over 1000 ulike kryptovalutaer. Trenden innen ICO-er er både spennende og urovekkende. Det er liten tvil i at mange av disse vil være fullstendig verdiløse i løpet av 1-3 år. Det er også grunnen til den ekstreme volatiliteten som man ser i valutaer som TRON og til dels Ripple. Personlig tror jeg på de krypoinstrumentene som har vist en viss stabilitet over tid, som Bitcoin og Ethereum. Bitcoin, fordi den har bredest adapsjon og mange velstående, industrielle eiere, som eksempelvis Winklevoss-brødrene. Ethereum, fordi det er en plattform som mange andre kryptovalutaer bygger på.

– I tillegg tror jeg på enkelte mindre kryptovalutaer, som klarer å knytte en reell, praktisk verdi til blockchain-teknologien. Et slikt eksempel er VeChain, som søker å verifisere logistikk- og distribusjonsdata i blockchainen – slik at man eksempelvis kan scanne strekkoden på et par Nike-joggesko og verifisere at de faktisk er ekte. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva fremtiden bringer, men at blockchain blir en svært viktig del av den er vanskelig å motsi.

Erling Løken Andersen
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Bergaard/Sandbek

Fortsett å følg med på Coinweb.no for oppdaterte artikler om kryptovalutaer og hva som rører seg i markedet.

Coinweb-teamet