cardano
Token

Cardano

(ADA)
Type
Plattform
  • Overblikk
  • Coindata
  • Markeder
  • Hva er Cardano?
  • De tre store problemene med kryptovaluta
  • Ouroboros: En banebrytende Proof of Stake-protokoll
  • Hvem står bak Cardano?
  • Hvilken funksjon har ADA-valutaen i Cardanos system?
  • Hva er fordelene med Cardano?
  • Hva er ulempene med Cardano?
  • Kilder

Verdens første blokkjede-plattform som er utviklet med utgangspunkt i vitenskapelig filosofi og en forskningsbasert tilnærming.

cardano

Hva er Cardano?

Cardano, med sin kryptovaluta ADA, er et helt spesielt blokkjede-prosjekt. Det har vært under utvikling over flere år, og er på mange måter et forsøk på å perfeksjonere kryptovaluta. Teamet bak prosjektet består i stor grad av akademikere og eksperter, som utvikler helt unike systemer for å løse de eksisterende problemene kryptovaluta har i dag.

Bitcoin er en første generasjons kryptovaluta, som var først ute med å sende penger over et desentralisert nettverk. Metadataen, eller 'historien', bak transaksjonene manglet imidlertid, og systemet sliter også med skalerbarhet. Ethereum kom som en andre generasjons kryptovaluta, med smartkontrakter baserte på 'if this, then that'-logikk. Med dette på plass får man også mer omfattende transaksjoner, men skalerbarhet er fortsatt et problem.

Cardano anses som en tredje generasjons kryptovaluta, altså noe helt nytt innen blokkjede-teknologi og digitale betalingsløsninger. De aller fleste kryptovaluta-prosjekter baserer seg på en white paper, som kan sies å være visjonen bak ideen. Når denne er spikret fast implementeres papiret i kode.

Hos Cardano må alle foreslåtte løsninger til eksisterende problemer gjennomgå en streng peer review, altså kritisk vurdering fra flere akademikere og eksperter. Først når alle som leser forslaget er blitt enige vil det implementeres i praksis.

"Hovedfokuset (med Cardano) er å utvikle et mer velbalansert og bærekraftig økosystem som i større grad tar høyde for brukernes behov, samt andre systemer som søker bedre integrering."

I tillegg til å tilby et helt vanntett kryptovaluta-system og smartkontrakt-plattform har Cardano videre som mål å fungere som et slags internett for kryptovaluta. Cardano skal altså være plattformen som bygger broer både mellom forskjellige kryptovaluta-plattformer, og tradisjonelle banksystemer. Dette er ingen liten oppgave, og Cardano-prosjektet har identifisert tre store problemer som må løses for at de skal kunne lykkes.

De tre store problemene med kryptovaluta

Slik kryptovalutaer har vært designet fram til i dag finnes det tre store problemer. Flere og flere blokkjede-prosjekter som kommer på banen forsøker å løse disse utfordringene. Men så langt er det ingen som har lyktes, i alle fall ikke med alle. Cardano-prosjektet har som mål å tilby et økosystem der alle de tre store problemene ved kryptovaluta løses.

Skalerbarhet (scalability)

Denne utfordringen kan deles opp i tre under-utfordringer:

  • transaksjoner per sekund
  • båndbredde på nettverket
  • datamengde

Å skalere kryptovaluta handler egentlig om hvordan man skal utvikle et system som klarer å takle den økende bruken av dette systemet. Se for deg to barn som selger boller til en skoleinnsamling. De bruker noen timer på å bake bollene, og tar betalt i kontanter. Dette går fint så lenge de bare har noen titalls kunder - men hva hvis det plutselig kom tusenvis, eller titusenvis, av mennesker som skulle kjøpe av barna?

Transaksjoner per sekund er et av de absolutt største problemene til Bitcoin og andre, eldre, kryptovalutaer. Bitcoin-nettverket takler eksempelvis ikke mer enn 3.3 til 7 transaksjoner per sekund. Hvis man tenker seg at flere milliarder mennesker etter hvert skal benytte seg av kryptovaluta er det enkelt å se at dette er uholdbart.

Videre får man en stor utfordring med nettverkskapasitet, eller båndbredde på nettverket. Ettersom transaksjonsmengden på et blokkjede-nettverk øker vil det bli umulig for hver eneste node (altså bruker) å prosessere hver eneste beskjed. På et eller annet tidspunkt vil nodene få problemer med sin egen kapasitet - og som en forlengelse blir nettverkets kapasitet også presset.

Blokkjede-teknologi og kryptovalutaer er basert på det man kan kalle for transaksjonshovedbøker, såkalte ledgers. Her lagres alle transaksjonene som noensinne har blitt gjennomført på nettverket. Se nå for deg at millioner av mennesker skal bruke nettverket og husk på at en av grunnsteinene i blokkjede er at alle sitter med all informasjonen hele tiden. Datamengde, altså størrelsen på transaksjonshovedboken, blir etter hvert en utfordring.

Cardano har utviklet et banebrytende Proof of Stake-system for å løse deler av skalerbarhet-problemet til kryptovalutaer, som vi tar en titt på litt lenger ned i denne guiden.

Interoperabilitet (interoperability)

I dag er det kryptobørsene som i prinsippet styrer flyten av valuta og verdier i blokkjede-verdenen. Hvis du skal kjøpe kryptovaluta med fiat-penger må du sende pengene inn på en børs, og kjøpe kryptovaluta der. Det er flere store utfordringer med disse børsene.
Først og fremst er de sårbare. Det finnes en rekke eksempler på kryptobørser som har blitt hacket og mistet mange hundre millioner dollar i angrepet. Noen har også måttet legge ned, fordi de har gått konkurs som følge av tyveriet. Videre blir kryptobørsene sittende med et slags monopol på verdiflyten så lenge de forskjellige kryptovalutaene ikke kan 'snakke med hverandre'.

Men det virkelig store problemet er kommunikasjonen mellom uregulerte finansenheter (kryptovaluta) og regulerte finansinstitusjoner (banker). For å gjennomføre transaksjoner og drive finans baserer bankene seg på tre viktige ting. Disse er metadata, eierskap og overholdelse av regler og standarder. Alle tre står på mange måter i stor kontrast til flere av grunnideene til kryptovaluta og blokkjede-teknologi.

Metadata handler om historien bak en transaksjon. Hva kjøpte du? Hvor kjøpte du det? Hvem kjøpte du det av? Hvor mange ledd måtte betalingen gjennom før den endte opp hos deg? Bankene er pliktige å rapportere mistenksomme transaksjoner og håndterer mye sensitiv informasjon. På en blokkjede er dette imidlertid problematisk, da hver eneste transaksjon ligger i hovedboken og dermed er offentlig.

Videre trenger banker informasjon om eierskap og identitet ved alle transaksjoner. Det holder ikke bare med historien bak pengene; banken må vite hvor de kommer fra og hvor de skal hen. Og helt til sist må bankene sørge for at regler og standarder overholdes, slik at de motarbeider hvitvasking, finansiering av ulovlige aktiviteter også videre. Kryptovalutaer, som i prinsippet skal være anonyme, passer ikke inn i dette tradisjonelle systemet.

Cardano ønsker å skape en kryptovaluta som vil fungere som et slags Babels tårn og dermed løse problemet med interoperabilitet. For å få til god og sikker verdiflyt mellom de uregulerte og regulerte finansenhetene er man avhengig av en løsning som kan tyde samtlige eksisterende systemer, og kommunisere på tvers av dem.

Bærekraftig utvikling (sustainability)

Når noen bestemmer seg for å starte et blokkjede-prosjekt kjører de som oftest en pengeinnsamling, eller en dugnad, kalt en ICO. Pengene blir hentet inn, prosjektet utvikles - og så hva? Hvordan skal man betale for videreutvikling og kostnader av blokkjede-prosjekter etter pengene har blitt brukt opp? For at en blokkjede skal være bærekraftig må den ha kapasitet til å betale for sine egne regninger.

Cardano foreslår en slags statskasse for kryptovalutaen sin, ADA. I stedet for at de som 'vinner' en ny blokk i kjeden får all avkastningen vil en liten andel gå til kryptovalutaens desentraliserte bankkonto. Midlene er det de brukerne som sitter med tokens som stemmer om hvordan man skal bruke.

Hvis en programmerer eksempelvis ønsker å videreutvikle kryptovalutaen kan hun eller han sende inn et forslag og 'søke' om penger fra statskassen. Eiere av tokens på blokkjede-nettverket stemmer på hvilke prosjekter de har tro på, og prosjektene som 'vinner' får utbetalt midlene de trenger fra kryptovalutaens sentrale kasse.

Dette sørger for at verken utviklerne eller 'aksjeeierne' (token-eierne) får for mye kontroll over Cardano-nettverket. Både utviklere og eiere må samarbeide for å videreføre prosjektet ved å finansiere de tiltakene flest tror vil være positive og bidra til vekst.

Ouroboros: En banebrytende Proof of Stake-protokoll

Ouroboros er Cardano-prosjektets forsøk på å løse ett av de tre skalerbarhetsproblemene, nemlig transaksjoner per sekund. Dette er en konsensus-protokoll som er designet med fremtidige transaksjonsbekreftelser i DNA-et sitt. Utviklerne har altså tatt høyde for hvor stort nettverket potensielt kan komme til å bli og skrevet dette inn som del av koden i protokollen.

Ouroboros bryter 'verden' inn i epoker, som igjen er delt inn i såkalte slots, eller luker. For hver luke holder protokollen et 'valg'. Dette gjør den ved å se på distribusjonen av tokens på nettverket (hvilke brukere sitter med størst andel av tokens) og deretter trekke en slot-leder fra et tilfeldig utvalg med tall. I Ouroboros fungerer en slot-leder i prinsippet som en gruvearbeider i Bitcoin-protokollen, altså personen som 'vinner' en ny blokk i kjeden.

For å få legge en blokk til i kjeden må slot-lederen bekrefte et antall transaksjoner. Når dette er gjort vil blokken genereres, innenfor den forhåndsprogrammerte tidsrammen (cirka 20 sekunder). Ouroboros-protokollen er ikke avhengig av at hver luke fylles med en blokk for å bevege seg videre. Hvis en slot-leder av en aller annen grunn ikke får bekreftet de aktuelle transaksjonene vil slot-en helt enkelt forbli tom.

Det som gjør Ouroboros så spesiell er at det er den første Proof of Stake-protokollen som er matematisk bevist å være det som kalles for provably secure. Dette betyr helt enkelt at sikkerheten til protokollen kan bevises med matematikk - at Cardano-prosjektet kan si at protokollen deres er helt vanntett, nettopp fordi det kan bevises.

Hvem står bak Cardano?

Cardano har et stort team bak seg, i og med at prosjektet er forskningsbasert og driver med omfattende akademisk vurdering av alle nye ideer. Det er allikevel firmaet Input Output Hong Kong (IOHK), med Charles Hoskinson i spissen, som har stått for organiseringen av prosjektutviklingen.

Charles Hoskinson er matematiker og var del av teamet som grunnla Ethereum. På IOHK forsøker han å utarbeide en helt ny kryptovaluta, som vil være like revolusjonerende som Ethereum var i sin tid. Cardano, og ADA (vi skal ta en titt på denne om litt), ble lansert i september 2017 etter over to års utvikling.

Ouroboros er designet av et kryptograf-team fra fem akademiske institusjoner, ledet av professor Aggelos Kiayias (University of Edinburgh). Proof of Stake-protokollen er spesiallaget til Cardano. Som alt annet i prosjektet har Ouroboros blitt skrevet med utgangspunkt i matematikk og kryptografi på et avansert nivå.

Selv om mye av løpet allerede er kjørt skal det presiseres at Cardano i aller høyeste grad er et dynamisk kryptovaluta-prosjekt. Teamet ønsker å perfeksjonere blokkjede-teknologien og har dermed en langsiktig plan for utrulling av en rekke forskjellige funksjoner og nye ideer.

Hvilken funksjon har ADA-valutaen i Cardanos system?

ADA kan på mange måter sammenlignes med Ether. Dette er det underliggende verdisystemet i Cardanos økosystem for kryptovaluta og smartkontrakter. For å gjennomføre transaksjoner, overføre verdier eller utvikle applikasjoner er det ADA som vil brukes.

ADA kjøres gjennom Daedalus-lommeboken til Cardano. Denne ble utviklet spesifikt til prosjektet og er dermed basert på avansert kryptografi og svært høy matematisk sikkerhet. Teamet bak Cardano skal etter hvert rulle ut funksjoner som gjør det mulig for lommeboken å støtte andre kryptovalutaer i tillegg til ADA. Dette er i tråd med Cardanos mål om å bli kryptovalutaenes brobygger.

Blokkjede-nettverket til Cardano er basert på smartkontrakter for å gjennomføre sikre transaksjoner. Det bruker i tillegg åpen kildekode, som betyr at utviklere kan lage applikasjoner på toppen av det underliggende Cardano-nettverket. ADA vil ha en spesiell viktig funksjon som verdi i disse applikasjonene.

Hva er fordelene med Cardano?

Det er tre ting som gjør Cardano til et helt særegenet kryptovaluta-prosjekt.

Forskningsbasert

Som nevnt tidligere er det ikke vanlig for nye krypto-prosjekter å bruke så mye tid på utvikling av visjonen som Cardano har gjort. Generelt ser man en white paper som deretter implementeres. Cardano har bestemt seg for å gjøre ting grundig, og dratt nytte av akademikere som spesialiserer seg på relevante områder.
Med grundig vurdering av alle nye ideer har Cardano-prosjektet sørget for at de ikke gir seg før de finner en løsning på alle eksisterende kryptovaluta-problemer. Det er svært positivt at blokkjeden er basert på omfattende analyse og vurdering, slik at utfordringene tas opp før de oppstår live.

Utvikler et system for universal kommunikasjon

Det er helt banebrytende for et blokkjede-prosjekt å ha som mål at alle kryptovalutaer og eksisterende banksystemer skal kunne kommunisere med hverandre. Allikevel er det nettopp dette Cardano forsøker å få til. De ser for seg en løsning der deres plattform vil være budbringeren på kryss og tvers av alle andre systemer.

Tredje generasjons kryptovaluta

Med så rask og stor utvikling er det positivt at noen prosjekter forsøker å gjøre noe mer enn bare å bygge på eksisterende teknologi. Det finnes et hav av ICO-er basert på Ethereums nettverk, men ikke så altfor mange kryptovalutaer som introduserer banebrytende teknologi på et kryptografisk nivå. Dersom Cardano lykkes med implementering av alle systemene sine kan verdien potensielt skyte til værs.

Hva er ulempene med Cardano?

Selv om grundighet er en positiv ting kan man lure på om Cardano forsøker å være for grundige. Er dette prosjektet rett og slett for omfattende til å lykkes? Husk på at plattformen har som mål å løse store, grunnleggende problemer, innfri en rekke eksisterende behov, og samtidig være en funksjonell kryptovaluta. Dette er mange fluer i én smekk, og teamet må jobbe svært strukturert for å lykkes.

Videre er Cardano fortsatt i oppstartstadiet. Det ble ikke lansert før i september 2017, og det er fortsatt flere problemer grunnleggerne ikke har klart å finne noen løsninger på. Noen av disse nedprioriteres, men andre sier selv Charles Hoskinson at vil kreve mye arbeid og kreativitet.

Husk også på at Ethereum, til tross for sine svakheter, er implementert på stor skala. Så å si alle nye ICO-innsamlinger og desentraliserte applikasjoner skrives med utgangspunkt i Ethereum-protokollen. Er det sannsynlig at Cardano vil klare å danke ut denne giganten?

Til tross for disse utfordringene skal det sies at Cardano er et svært interessant prosjekt. Hvis teamet klarer å løse alle de tre store kryptovaluta-problemene er de på god vei til å etablere seg for fullt på markedet. Da vil Cardano, og ADA, på sikt kunne bli en reell konkurrent til både Bitcoin og Ethereum som en av markedets første tredje generasjons kryptovalutaer.

Kilder

Cardano Simply Explained

https://www.youtube.com/watch?v=Do8rHvr65ZA

Why we are building Cardano

https://whycardano.com

IOHK | Cardano whiteboard; overview with Charles Hoskinson

https://www.youtube.com/watch?v=Ja9D0kpksxw

IOHK presents at Oxford University: Ouroboros

https://www.youtube.com/watch?v=Nlmv4fg4NQk&list=PLnPTB0CuBOBw9H7dynFu9U25vqFWRw1UX

IOHK | Cardano whiteboard; Ouroboros with Prof. Aggelos Kiayias

https://www.youtube.com/watch?v=nB6eDbnkAk8

 

0.08
-2.34%
0.00001239
  • Market capitalization:
    $2,146,518,465.00
  • 24 h trading volum:
    $182,741,940.60
  • Sirkulerende tokens:
    $31,112,483,745.00
  • Totale tokens:
    $45,000,000,000.00
Kjøp Bitcoin, Litecoin og Ethereum: Få 10$ startbonus! Kjøp på coinbase nå