Bitcoin

Bitcoin er kryptovalutaens gudfar - bokstavelig talt. Da Bitcoin ble lansert var det som verdens første desentraliserte valuta, basert på det som kalles for blokkjede-teknologi. I løpet av bare noen få år tjente tidlige investorer seg søkkrike på Bitcoinene sine.

Bitcoin har åpnet for kryptovalutaverdenen, og gitt liv til nyskapende teknologi som er i stadig utvikling. Nå er Bitcoin en markedsgigant, som omtales jevnlig i både norske og internasjonale medier. Den er også en veletablert betalingsform, selv om den har måttet tåle mye kritikk, i all hovedsak for verditurbulensen.

I denne guiden får du all informasjonen du trenger for å sette deg inn i Bitcoin-teknologien. Vi går gjennom hvordan valutaen fungerer, samt fordeler og ulemper med denne revolusjonerende pioneren innen digitale betalingsløsninger.

Hva er Bitcoin?

En ren peer-to-peer-versjon av elektroniske kontanter ville gjøre det mulig for nettbaserte betalinger å sendes direkte fra en part til en annen, uten å gå gjennom en finansiell institusjon.

Bitcoin er en digital og desentralisert valuta. Fordi transaksjonene verifiseres ved hjelp av prinsipper fra kryptografi kalles Bitcoin også for en kryptovaluta. Til sammen betyr disse tre egenskapene at Bitcoin ikke har noen styringsmyndighet som en sentralbank eller regjering. Dette gjør valutaen helt revolusjonerende innen digital betaling og handel.

Det er i stedet et peer-to-peer-nettverk (P2P) som ligger til grunn for Bitcoin-teknologien. P2P betyr at alle brukerne (også kalt noder) på Bitcoin-nettverket bidrar til å verifisere transaksjonene som kjøres gjennom det.

I stedet for at en mellommann, som en bank eller betalingsleverandør, har ansvar for transaksjonen er det altså betalingsnettverket i sin helhet som sørger for betalingssikkerhet. Vi skal ta en grundigere titt på akkurat hvordan dette fungerer om litt.

Verdien til Bitcoin fastsettes på lik linje med andre varer, som gull eller norske kroner. Prisen vil avhenge av etterspørsel, tilgjengelighet og verdensmarkedet for øvrig. Så lenge det finnes en etterspørsel etter bitcoins vil bitcoins altså ha en verdi.

Det er videre verdt å nevne at Bitcoin er en ren kryptovaluta - altså er plattformen laget spesifikt for betalinger med den tilhørende valutaen. Sånn sett er Bitcoin ulik mange nyere kryptoprosjekter, der valutaen gjerne er sekundær til selve formålet med prosjektet.

Les mer: Slik kjøper du dine første Bitcoins

Blokkjede-teknologien og Bitcoin

For å forstå Bitcoin som en idé og betalingsmetode må man først og fremst forstå litt mer om hvordan blokkjede-teknologi egentlig fungerer. For å gjøre dette så enkelt som mulig er det kjekt å tenke på teknologien som en lang rekke (kjede) med byggeklosser (blokker).

Inne i hver byggekloss ligger det informasjon. I teorien kan dette være informasjon om hva som helst, men når det er snakk om Bitcoin er informasjonen:

• hvor mye bitcoin som skal sendes
• hvem som er avsenderen (kjøper)
• hvem som er mottakeren (selger)

Så lenge denne informasjonen verifiseres av nettverket vil byggeklossen (blokken) hektes på rekken (kjeden). Der er den låst inn, og kan i bunn og grunn ikke endres. Så hvordan verifiseres informasjonsbyggeklossene?

Det er her P2P-nettverket kommer inn i bildet. I tillegg til transaksjonsinformasjonen inneholder hver byggekloss nemlig sitt eget 'fingeravtrykk' (en såkalt hash), samt fingeravtrykket til den foregående byggeklossen. Dersom noen endrer på informasjonen inne i byggeklossen vil begge fingeravtrykkene endres.

Alle brukerne på Bitcoin-nettverket sitter med informasjon om alle transaksjonene som noensinne er gjennomført på nettverket (Bitcoins ledger - en åpen, digital transaksjonshovedbok). Det betyr at de også sitter med foregående byggeklossers (blokkers) fingeravtrykk, og dermed kan bidra til å verifisere forsøk på å legge til en ny byggekloss.

Når en tilstrekkelig mengde brukere på nettverket har bekreftet at både det foregående fingeravtrykket og det nye fingeravtrykket stemmer med transaksjonshovedboken kan byggeklossen legges til rekken. Da får altså kjeden en ny blokk med informasjon og transaksjonen gjennomføres. Dersom informasjonen er tuklet med, og fingeravtrykkene er endret, vil blokken avvises.

Bitcoin har som mål å fjerne mellommannen i digitale transaksjoner. Når vi sier mellommann her snakker vi om en bank eller en annen betalingsleverandør, som PayPal. I tradisjonelle digitale betalinger vil mellommannen i prinsippet sitte med all makten ved pengetransaksjoner. Med Bitcoin er det derimot det desentraliserte P2P-nettverket som sitter med denne makten.

21 millioner bitcoin og hvor de kommer fra

Da har vi kikket på hvordan Bitcoin-transaksjoner verifiseres og gjennomføres. Men hvor kommer bitcoin fra i utgangspunktet?

Bitcoin baserer seg på et system som kalles for proof-of-work. Enkelt forklart betyr dette at den som gjør mest arbeid, får mest ut av nettverket. Når det er snakk om Bitcoin er arbeid lik med CPU-kraft (prosessorkraft i datamaskiner) og betalingen er lik bitcoin. 'Gruvearbeiderne' til Bitcoin-nettverket verifiserer og behandler transaksjoner, samt sikrer nettverket med spesialisert maskinvare.

Dette gjøres ved at maskinene til gruvearbeiderne løser det som kalles for krypteringsoppgaver. Tenk på det som matematikk-problemer, som blir vanskeligere og vanskeligere jo høyere konkurranse det blir på nettverket. I begynnelsen, da det var få gruvearbeidere, var det enkelt å få 'gravd ut' bitcoin.

Men fordi Bitcoin-protokollen er skrevet slik at bitcoin slippes i et fastsatt tempo er Bitcoin-gruvedrift i aller høyeste grad basert på konkurranse. I dag finnes det flere tusen miners, som skaper et sikrere Bitcoin-nettverk, men som også gjør det vanskeligere å utvinne bitcoin og dermed tjene penger.

Over tid blir antall bitcoin som skapes hvert år (og dermed mengden du får utbetalt når du graver etter dem) automatisk halvert. Dette vil stoppe opp helt og holdent når 21 millioner bitcoins er sluppet ut i sirkulasjon (anslått i 2140), som er den forhåndsprogrammerte definitive mengden bitcoin.

Hvem står bak Bitcoin?

Bitcoin så dagens lys i 2009 og den til nå anonyme skaperen går under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Det er fortsatt ukjent om Satoshi Nakamoto var én person, eller flere personer som jobbet sammen.

Bitcoin skriver følgende på sine nettsider:

Den første Bitcoin-spesifikasjonen, og konseptet, ble publisert på en epostliste for kryptografi i 2009 av Satoshi Nakamoto. Satoshi forlot prosjektet sent i 2010, uten å dele så mye om seg selv. Siden den gang har Bitcoin-fellesskapet vokst eksponentielt , med mange programutviklere som jobber med Bitcoin.

De første par årene etter lansering var Bitcoin relativt ukjent for andre enn de spesielt interesserte. Allikevel havnet prosjektet i søkelyset etter at den digitale markedsplassen Silk Road begynte å akseptere bitcoins for kjøp av narkotika og andre ulovlige varer. Bitcoin var spesielt attraktivt på svartebørsen fordi nettverket gjorde det mulig å gjennomføre anonyme transaksjoner.

Etter 2011 har man imidlertid sett en enorm økning i Bitcoin i den legitime verdensøkonomien, både med tanke på implementering, bruk og verdi. Transaksjonsvolumet har gått opp, og det finnes nå en rekke bedrifter, både nettbaserte og reelle, som aksepterer bitcoins som betalingsmiddel. Fra den spede begynnelsen i 2009 har verdien steget fra så å si ingenting til over 17.000 dollar (USD) på det høyeste, i desember 2017.

Bitcoin er det som kalles for open source. Altså er prosjektet basert på åpen kildekode, der ingen eier eller kan kontrollere Bitcoin. Alle som deltar på nettverket blir en del av Bitcoin-helheten, og designet er helt offentlig, tilgjengelig for hvem som helst.

Hva er formålet med Bitcoin?

Formålet med Bitcoin er å være et reelt, sikkert og attraktivt alternativ til tradisjonelle betalingsmetoder. Som den første desentraliserte digitale valutaen i verden hadde Nakamotos opprinnelige dokumentasjon noen helt konkrete ideer om hva Bitcoin skulle gjøre for nettbaserte betalinger.

Tillitløst system

Med Bitcoin er det mulig å overføre penger direkte mellom avsender og mottaker. Si at du skylder kompisen din penger for en middag dere spiste sammen. I tradisjonell økonomi ville du ha sendt pengene fra din bankkonto og over i din venns bankkonto. Da er dere avhengige av å stole på bankene deres, som tross alt håndterer pengene.

Når man baserer en økonomi på et P2P-nettverk slipper man å ha en mellommann. Det eneste som kreves er at man har tillit til matematikken nettverket er basert på. Midlene vil faktisk være sikrere, fordi så mange noder må bekrefte samtlige transaksjoner, samtidig som det vil bli helt unødvendig med tillit til en tredjepart.

Raskt og billig

Bitcoin fjerner behovet for banker og betalingsleverandører ved digitale transaksjoner. Det gjør en hel del med både hastighet og pris for å overføre penger. Hvis vi fortsetter med eksempelet ovenfra må både din bank, og vennens bank, godkjenne transaksjonen for tilbakebetaling av middagen. Dette vil normalt ta i alle fall én virkedag og koster penger i avgifter.

Når pengene sendes digitalt via et åpent nettverk går overføringen på maks 10 minutter. I tillegg tar ikke banken eller betalingsleverandøren 'sin andel' av pengene, og kostnadene for pengeoverføringer blir dermed minimale.

Åpent for hele verden

Når man tenker på det er tradisjonelle økonomiske systemer egentlig ganske låste til både nasjoner og finansinstitusjoner. Hvis du skal overføre penger til noen i utlandet kan dette ta mange dager, fordi pengene skal flyttes gjennom så mange forskjellige 'dører'.

Bitcoin-nettverket gjør det mulig for brukere fra hele verden å få kontakt med andre brukere fra hele verden. Ved hjelp av nettverket blir midler sendt i løpet av minutter - uavhengig av om du sender fra Oslo til Dubai eller fra New York til Bangkok.

Fordi Bitcoin er et betalingssystem basert på blokkjede-teknologi er formålet med hele prosjektet å legge til rette for bitcoin. Bitcoin jobber altså ikke med noen andre prosjekter enn å gjøre nettverket så stort og sikkert som mulig, samt å få godkjent bitcoins som betalingsløsning på verdensbasis.

Verdiutviklingen og volatilitet

Fordi det ikke finnes noen stabiliseringsmekanisme for bitcoins er valutaens verdi svært turbulent. Mark T. Williams fra Boston University, som spesialiserer seg på risikoanalyse, sa at til og med 2014 var Bitcoin-prisen syv ganger så ustabil som gull og atten ganger så ustabil som den amerikanske dollaren.

Dette kan blant annet forklares med at Bitcoin i aller høyeste grad tilbyr en ny valuta med bitcoins, hvor brukerne fortsatt tester ut hvor nyttig pengene kan være for dem. I tillegg har Bitcoin utilstrekkelig likviditet til at verdien kan jevne seg helt ut.

På bakgrunn av dette har Bitcoin gått gjennom store oppturer og nedturer siden valutaen ble lansert. I juli 2010 vokste prisen for en bitcoin med 1000%, fra 0,008 til 0,08 amerikanske dollar.

Innen april 2013 hadde Bitcoin nådd den andre prisboblen sin, der én bitcoin var verdt hele $266. Men bare én måned senere stupte valutaen ned til 130 dollar igjen. Det er likevel ingen tvil om at de som har hatt is i magen og holdt på bitcoin-ene sine har tjent mye penger på det.

De som kjøpte 100 bitcoin i januar 2011 betalte 200 dollar for det. Hvis du hadde holdt på myntene ville du ha sittet med like under 6 millioner dollar i april i 2022.

Fordelene med Bitcoin

Selv om mange tradisjonelle økonomer vil si at Bitcoin er et prosjekt flust med problemer finnes det også de som har satset stort, og tjent seg rike på kryptovalutaen. Her er noen av de viktigste fordelene med Bitcoin:

Det er desentralisert

Bitcoin har ingen eier, og heller ingen sentral styringsmyndighet. Det er et 100% desentralisert betalingsnettverk, der alle brukerne i systemet bidrar til å holde det sikkert. Du kan overføre penger og gjennomføre handler internasjonalt, og det er ingen regjeringer som utøver noen kontroll over Bitcoin. Alle transaksjoner føres opp i Bitcoins ledger, hvor informasjonen er helt fastlåst på blokkjeden.

Transaksjonene kan ikke reverseres

Fordi Bitcoin baserer seg på sekvensering, der hver nye blokk knyttes til de foregående, finnes det ingen transaksjon som kan reverseres etter den er bekreftet. Ingen kan slette, angre på eller endre en transaksjon som er låst inn i blokkjeden. Når pengene først er sendt er de sendt og låst inn i transaksjonshistorikken. Altså trenger du aldri å bekymre deg for falske eller kopierte transaksjoner - nettverket vil alltid forhindre dette.

Blokkjede-teknologi kan ikke knekkes

Se for deg at noen vil forsøke å stjele til seg noen bitcoins. De oppretter en ny blokk som de forsøker å kjøre gjennom som en transaksjon til blokkjeden. De har klart å endre begge fingeravtrykkene (hash-ene) i blokken - allikevel kommer de ikke til å lykkes med forsøket.

Det er fordi hver eneste node på nettverket sitter med tilgang til transaksjonshovedboken, og verifisering av transaksjonene baserer seg på sterk kryptografi. For å knekke Bitcoin-systemet må du knekke hver eneste datamaskin på nettverket, noe ingen så langt har lyktes med.

Bitcoin har bare blitt mer og mer utbredt som betalingsmiddel rundt omkring i verden, og har steget enormt i verdi siden lansering. Men for at den skal kunne være et reelt alternativ til statlige fiat-penger må den stabilisere seg. I tillegg må problemet med lav transaksjonshastighet løses, og flere bedrifter og butikker må velge å akseptere bitcoins som betalingsmiddel.

Ulempene med Bitcoin

På bakgrunn av de enorme svingningene i Bitcoin-verdien har valutaen også fått en god del kritikk slengt etter seg. Økonomer over hele verden stiller spørsmål ved hvordan Bitcoin skal kunne fungere som en stabil valuta. Når antallet bitcoins allerede er fastsatt og det ikke finnes noen sentralbank til å stabilisere svingninger blir valutaen svært risikofylt.

Det vil alltid være negativt for en vare eller valuta at prisen både stiger og faller så enormt på så kort tid. Dette er ene og alene et tegn på ustabilitet, og selv om noen kan tjene godt på plutselig vekst, er det grunn til å stille et spørsmåltegn ved Bitcoin.

I tillegg til dette er bruk av bitcoins helt anonym. Kjøper og selger kjenner ikke hverandre, og bortsett fra en transaksjonsliste forblir altså utvekslingen anonym. Dette har ført til bekymring for at Bitcoin tilrettelegger for kriminelle transaksjoner. Når kjøp og salg foregår i det skjulte tilrettelegger dette for handel på svartebørsen.

Uten noen tilknytning til en bank eller en regjering er det videre utfordrende for myndigheter over hele verden å kreve inn skatt og avgifter fra Bitcoin-transaksjoner. Disse pengene opererer altså utenom vanlig nasjonaløkonomi, som er bekymrende for de økonomiske institusjonene som bidrar til å stabilisere den.

Til tross for turbulensen er det imidlertid ingen tvil om at Bitcoin-prosjektet har satt i gang en teknologisk utvikling som sannsynligvis kommer til å redefinere digital handel. Skeptikerne sier at vi har å gjøre med en boble som snart sprekker - mens entusiastene er overbeviste om at den eneste veien Bitcoin kommer til å bevege seg er oppover.

----

Kilder
Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System
https://bitcoin.org/bitcoin.pdf

What is Bitcoin?
https://www.weusecoins.com

Bitcoin explained and made simple, The Guardian: