Guide

Kryptovaluta, tokens og altcoins: Hva er forskjellen?

Tema
Kryptovaluta
Passer for
Nybegynner
I denne guiden får du en grundig gjennomgang av forskjellen mellom begrepene kryptovaluta, tokens og altcoins.
Synne Guldahl

I denne guiden:

Blokkjede-teknologien har brakt med seg et helt nytt marked for handel. I dag ligger verdensbeholdningen innen kryptovaluta på flere hundre milliarder dollar, og er dermed blitt til en enorm finanssektor. Investorer over hele verden jobber for å tjene penger på kryptovaluta, og markedet fylles opp med investeringsmuligheter i en enorm hastighet.

I og med at kryptovaluta har vokst seg så stort er det heller ingen overraskelse at det finnes en rekke under-områder man kan skyte penger inn i. Begrepsmengden øker også, og dersom du er ny til kryptovalutaverdenen er det fort gjort å bli forvirret.

I denne guiden går vi grundig gjennom begrepene ‘kryptovaluta’, ‘tokens’ og ‘altcoins’. Disse har en tendens til å bli brukt om hverandre, som egentlig er feil. Vi kommer også til å ta en titt på hvorfor ordet kryptovaluta i seg selv er ganske upassende. Les videre, så får du en bedre oversikt over investeringsalternativene som rører seg på markedet.

Hva er kryptovaluta?

La oss da begynne med kryptovaluta, som definitivt er det mest brukte begrepet når det kommer til investeringer innen blokkjede-teknologi.

Kort om begrepet valuta

I utgangspunktet er kryptovaluta egentlig et dårlig formulert begrep for verdienhetene det innbefatter. Dette handler om definisjonen på ‘valuta’ og hva man egentlig mener når man bruker dette ordet. På norsk kommer ordet valuta fra det italienske ordet valuta, som betyr ‘pris’ eller ‘verdi’. På engelsk bruker man ordet currency, som kommer fra det latinske currens med betydningen ‘i sirkulasjon’. Begge ordene viser til en verdienhet som er i bruk.

Fra disse to betydningene kan man dermed sammenfatte valutaens tre hovedegenskaper som følger:

  • valuta skal ha en (stabil) pris eller verdi
  • valuta skal være i sirkulasjon
  • valuta skal kunne brukes

Dersom vi tar en titt på kryptovaluta med disse tre egenskapene, eller kriteriene, i bakhodet er det lett å se hvorfor det er et ganske upassende begrep. I alle fall slik kryptovaluta brukes i dag. For i dag er kryptovaluta i all hovedsak brukt som investeringsenheter, og ikke bruksenheter.

Vi kan sammenligne dette med noen som bruker pengene sine opp mot noen som har pengene sine stående på konto. Hvordan skulle eksempelvis det norske samfunnet ha gått rundt hvis ingen var villige til å bruke de norske kronene sine?

Tanken bak kryptovaluta er egentlig at det skal kunne brukes som en verdienhet innen et system. Altså at det har en verdi som er i sirkulasjon. Men slik er det ikke i dag. De færreste bruker kryptovaluta; investorer kjøper og selger enhetene i store klumper. Derfor hadde ordet kryptoaksjer eller kryptoenheter sannsynligvis vært mer passende.

Hva er kryptovaluta?

Digitale og uregulerte verdienheter

Kryptovaluta er nemlig digitale verdienheter. De aksepteres stort sett ikke som betalingsform, kan ikke veksles med varer i reelle transaksjoner og er i tillegg helt ustabile. Denne sistnevnte egenskapen kan forklares med at kryptovaluta ikke er regulert av en sentral myndighet; enhetene er desentraliserte av natur. Altså er det ingen som sørger for at prisen forholder seg stabil.

Da blir det også utfordrende å implementere kryptovaluta i de finansielle systemene vi er vante med. Se for deg at lønnen du fikk utbetalt i dag var verdt halvparten eller dobbelt så mye bare noen timer etter at du hadde mottatt den. Dette er per i dag realiteten for kryptovaluta; det er helt vanlig med prissvingninger på flere titalls prosent i løpet av svært kort tid.

Sånn sett er ikke kryptovaluta egentlig penger enda, i alle fall ikke i begrepets rette betydning. De er ustabile verdienheter som fungerer innenfor sine spesifikke finansielle økosystemer. Som investor kan man rimeligvis både tape og tjene penger på dem. Men for en vanlig forbruker er de altfor turbulente til å brukes i hverdagen.

Dessuten finnes det ingen systemer for handel med kryptovaluta enda; i alle fall ikke vidstrakte. Du kan komme over nettbutikker som aksepterer Bitcoin, ja. Men det er fortsatt en god stund til Meny eller Rema 1000 tar kryptovaluta som betaling. Inntil videre er kryptovaluta forholdsvis statiske enheter, som kun fungerer digitalt, og kun innenfor sine fastsatte protokoller.

Ideologien bak kryptovaluta

Kryptovaluta har definitivt potensialet til å gjøre mye positivt. Dersom man får stabilisert dem vil de eksempelvis kunne være sterkt bidragsytende til å utjevne økonomiske forskjellerpå verdensbasis. Når en verdienhet ikke styres av noen sentralmakt vil man kunne motvirke både inflasjon og økonomisk korrupsjon.

Utfordringen er den at så lenge alle bruker kryptovaluta for å tjene seg rike, bruker de ikke egentlig kryptovaluta. Da blir kryptovalutaer investeringsobjekter, i stedet for reelle transaksjonsenheter, som er statiske.  I så fall vil det også være helt umulig for kryptovaluta å erstatte tradisjonelle valutaer slik vi kjenner dem i dag.

Ideologien bak kryptovaluta er imidlertid at de skal kunne fungere som desentraliserte verdienheter en dag. Det er langt igjen til dette blir en realitet, men blokkjede-teknologien som understøtter kryptovaluta har definitivt potensialet til å revolusjonere en rekke markedssektorer. Dersom man finner løsninger som stabiliserer kryptovaluta vil det ikke være noen ting i veien for at enhetene etter hvert kan erstatte tradisjonelle valutaer.

Oppsummert: Kryptovaluta er digitale og uregulerte verdienheter som er ustabile og generelt brukes som investeringsobjekter i stedet for transaksjonsenheter. Valutaene understøttes av blokkjeden og kan brukes innenfor sine spesifikke plattformer.

Les mer om kryptovaluta her.

Hva er tokens?

Hva er tokens?

På mange måter kan vi kalle kryptovaluta for et paraplybegrep som omfatter en rekke underkategorier. Tokens er en slik underkategori, og begrepet brukes ofte vekselsvis med kryptovaluta, som egentlig blir feil.

Blokkjede: En lagvis struktur

For å forstå forskjellen mellom tokens og kryptovaluta, eller i alle fall hvorfor tokens kan være kryptovaluta, men kryptovaluta ikke kan være tokens, må vi se på hvordan blokkjeden er strukturert lagvis. Verdienhetene befinner seg nemlig på forskjellige steder i denne strukturen.

Først og fremst er det slik at blokkjede-teknologi er grunnlaget for samtlige verdienheter i kryptoverdenen, enten det er snakk om kryptovaluta eller tokens (eller altcoins, som vi kommer til om litt). Så all annen programmering (for alt dette er egentlig bare programmer og protokoller som kjører oppå hverandre) begynner med den teoretiske blokkjede-teknologien. Vi kan altså kalle denne for Nivå 1.

På toppen av Nivå 1 ligger forskjellige protokoller. Dette kan eksempelvis være Ethereums protokoll, eller Bitcoins protokoll. Protokoll er et annet ord for hvordan brukere innenfor et bestemt digitalt nettverk kommuniserer med hverandre. Det er i tillegg et annet ord for den enkelte blokkkjede. Vi kan altså si at Bitcoins protokoll er det samme som Bitcoins tilhørende blokkjede, og er Nivå 2 i strukturen.

Det er som en del av protokollen  i Nivå 2 at vi finner kryptovalutaer. Disse verdienhetene er programmerte inn i koden til den enkelte blokkjede-protokoll. For Bitcoin er det bitcoins (BTC/XBT), for Ethereum er det ether (ETH) også videre. En kryptovaluta henger altså sammen med en spesifikk protokoll – en spesifikk blokkjede – og er verdienheten til denne protokollen.

Men det finnes også et Nivå 3 i blokkjedens struktur, og det er her tokens befinner seg. Dette er digitale verdienheter, akkurat som kryptovalutaer (og vi kan derfor si at et token er en kryptovaluta; men en kryptovaluta er ikke et token), men som opererer på toppen av en eksisterende protokoll.

Hvor passer tokens inn i blokkjedestrukturen?

Måten man skaper tokens på er ved hjelp av såkalte smartkontrakter. Dette er digitale kontrakter som følger en sekvensbasert programmering. Ved å lage en slik programmering blir det mulig å skape desentraliserte applikasjoner (dApps), og innenfor disse applikasjonene finner vi tokens.

En desentralisert applikasjon kan være utrolig mye forskjellig; bare tenk på det som en hvilken som helst type programvare. Det eneste dette betyr er at du har å gjøre med et program som er desentralisert, i stedet for sentralisert, men som i prinsippet kan gjøre hva som helst.

Det er vanlig at prosjekter som ønsker å lansere en ny kryptovaluta, med et underliggende tjenestetilbud, bygger dette i form av en desentralisert applikasjon. Da lager man altså ikke sin egen blokkjede, eller protokoll, men bygger en ny tjeneste (i prinsippet en ny programvare) med sin tilhørende verdienhet på toppen av en eksisterende protokoll.

Denne tilhørende verdienheten er da et token. Det driftes inne i en desentralisert applikasjon ved hjelp av smartkontrakter, på toppen av en eksisterende protokoll, som for eksempel Ethereums blokkjede.

Hva er blokkjedens struktur?

Hva betyr ordet token– og hvilken funksjon har verdienhetene?

Token kan på norsk sammenlignes med ordet ‘verdibevis’ eller ‘verdipapir’. Tokens utstedes generelt i første omgang til investorer i prosjektet gjennom en ICO (initial coin offering). Etter dette selges de på kryptovalutabørser når de er blitt store nok til å aksepteres for handel. Det er også her mye av forvirringen kommer fra, i og med at kryptovalutaer (mynter, eller coins) og tokens selges om hverandre.

Det er vanlig at tokens har flere funksjoner i en desentralisert applikasjon enn bare å være en verdienhet. De brukes til å betale for transaksjoner i applikasjonen, ja. Men generelt vil en token-eier også få være med på å bestemme hvordan prosjektet drives fremover.

I så måte ligner tokens mer på aksjer enn kryptovaluta-mynter gjør. Du eier en verdi, men som aksjeholder vil du også ha en viss innvirkning på hvordan selskapet (prosjektet; den desentraliserte applikasjonen) tar beslutninger og utvikler seg. Tokeneiere kan være med på å bestemme ting som videre utvikling, implementering av endringer og hvilke brukere på nettverket som skal få lov til å drifte og sikre det.

Oppsummering: Tokens er verdienheter tilhørende en bestemt desentralisert applikasjon. Tokens fastsettes dermed av programmeringen til en smartkontrakt, og ikke en blokkjede-protokoll. Sånn sett befinner tokens seg på et høyere nivå i blokkjedestrukturen enn kryptovaluta gjør. Likheten er at både tokens og kryptovaluta-mynter er digitale, desentraliserte og uregulerte verdienheter.

Hva er altcoins?

Så kryptovaluta viser som oftest til mynter fastsatt av en blokkjede-protokoll, mens tokens viser til verdienheter fastsatt av en smartkontrakt som drifter en desentralisert applikasjon. Så hvor kommer da begrepet ‘altcoins’ inn i bildet?

Bitcoin som verdens første kryptovaluta

Hvis du vet litt om kryptovaluta har du sannsynligvis fått med deg at Bitcoin var verdens første. Satoshi Nakamoto lanserte dette desentraliserte betalingssystemet i 2009, i kjølvannet av den globale finanskrisen som skapte ringvirkninger over hele verden.

I utgangspunktet var tanken enkel: Nakamoto ønsket å skape et system der man ikke var avhengig av tillit til en tredjepart for å foreta transaksjoner. Finanskrisen hadde vist at bankene ikke forvaltet kundenes midler på en forsvarlig måte. Derfor ble Bitcoin laget som en desentralisert betalingsløsning.

Blokkjede-protokollen til Nakamoto var ene og alene designet for å understøtte bitcoins; digitale mynter som potensielt skulle kunne erstatte tradisjonelle valutaer. Og det tok ikke lang tid før andre oppdaget den revolusjonerende protokollen, og begynte å lage sine egne kryptovalutaer.

Bitcoin som verdens første kryptovaluta

Altcoins: Alternativer til Bitcoin

Altcoins er en forkortelse for alternative coins, altså alternative mynter, og i dette tilfellet kryptovalutaer. Det eneste ordet ‘altcoin’ betyr er dermed at man har å gjøre med en alternativ mynt til Bitcoin.

Fordi tokens kan være kryptovalutaer kan man derfor si at altcoinser alle digitale, desentraliserte verdienheter som ikke er bitcoins. Bitcoin var den aller første kryptovalutaen på markedet og har dermed fått en slags enerett.

Noen eksempler på altcoins er ether (ETH), omisego (OMG), litecoin (LTC) også videre. En hvilken som helst kryptovaluta som ikke er utstedt av Bitcoin kan i praksis være en altcoin.

Oppsummering: Altcoins er alternative verdienheter til Bitcoin. Både tokens og kryptovalutaer (mynter) kan teknisk sett være altcoins.

Da er du veldig mye bedre innsatt i forskjellen mellom noen av de viktigste begrepene innen kryptovalutaverdenen enn de aller fleste. Som investor er imidlertid det aller viktigste at du velger deg ut prosjekter du har tro på, enten disse kommer med sin egen selvstendige blokkjede (kryptovaluta-mynter) eller kjøres i smartkontrakter (tokens).