Kina er kjent for å gjøre ting på sin egen måte. Enten det er konkurrenten Alibaba til Amazon eller WeChat til Facebook pleier landet å skape sine egne løsninger innen teknologien. Kina har også gjennomgått en enorm økonomisk vekst de siste tiårene, og har dermed kapasiteten som trengs for å konkurrere med Vesten.
Da kommer det kanskje heller ikke som noen overraskelse at det asiatiske markedet, og lenge med Kina i spissen, har spilt en enorm rolle i veksten til kryptovaluta de seneste årene. I september i fjor kom det allikevel et sjokkerende trekk fra Kinas regjering: såkalte ICOs ble forbudt. Like etter annonserte flere store kinesiske kryptobørser at de skulle legges ned, som følge av Kinas stadig strengere reguleringer.
I løpet av høsten har kryptomarkedet lidd kraftig under forbudet, og da spesielt prosjektene i oppstart med base i Kina. På Southeast Asia Blockchain Summit kom imidlertid en kinesisk tjenestemann ut med informasjon som kan tyde på at Kina planlegger å mykne på tilnærmingen sin til ICOs.
Hva er en ICO?
For å forstå hvorfor et kinesisk forbud har så enormt mye å si for kryptovalutabørsene rundt om i verden må man først forstå hva en ICO egentlig er. ICO er kort for Initial Coin Offering. Dette kan anses som en innsamlingsdugnad til blokkjede-baserte prosjekter.
Når et nystartet prosjekt skal samle inn penger for å realisere en ny plattform eller et nytt produkt gjøres dette gjennom en ICO. Prosjektet kan være hva som helst, så lenge det er basert på blokkjede-teknologi. I en ICO blir det mulig for interessenter å investere penger, som oftest i form av verdifull kryptovaluta, mot at de får en viss mengde ny kryptovaluta når prosjektet lanseres.
ICO fungerer dermed som et slags aksjesalg, der man kjøper andeler av et kommende firma til en billig penge. Det er vanlig at ICOs har et privat salg, og et offentlig salg. I det private salget vil det være primært store investorer som skyter inn midler, mens i det offentlige salget kan hvem som helst kjøpe.
Dette betyr i praksis at verdiskapning på kryptovaluta-markedet foregår gjennom ICOs. Personer som har tro på prosjektet putter penger inn i det, prosjektet realiseres og lanseres, og dersom det lykkes skaper det verdi. Da vil den tilhørende kryptovalutaen bli verdt mer og mer, og gi avkastning til de som kjøpte billig under ICO-salget.
Risikoen med ICOs
Markedet for kryptovaluta eksploderte i 2017 og kan ikke lenger anses som noe bare noen få utvalgte personer driver med. Nå er kryptovaluta verdt flere hundre milliarder dollar på verdensbasis. Handel har blitt så enkelt at hvem som helst kan begynne å kjøpe valuta på nettet.
Når et marked gjennomgår så enorm vekst er det naturlig at det finnes mennesker som vil forsøke å utnytte seg av mulighetene. Derfor har man også sett en stor vekst i såkalte falske ICOs. Dette er en form for svindel der svindlerne setter opp et prosjekt, lar folk putte pengene sine inn i det, og deretter stikker av med pengene.
Et av de største problemene med kryptovaluta, fra et lovlig standpunkt, er at de frem til nå ikke har vært regulert av noen form for sentral myndighet eller organisasjon. Altså er det ingen som kan stille svindlerne til ansvar, og de får stukket av med pengene.
Kinas ICO-forbud i 2017
Som et svar på markedet som begynte å spinne helt ut av kontroll annonserte den kinesiske sentralbanken i september i 2017 at det ville innføres et forbud mot ICOs. Da ble følgende regler umiddelbart innført:
- Organisasjoner og individer skulle slutte å samle inn midler gjennom ICO-aktiviteter
- Innsamlingsplattformer skulle ikke tilby handel- og børstjenester
- Banker og finansielle institusjoner skulle ikke gjøre forretninger som kunne knyttes til ICO-handel
- Organisasjoner og individer som hadde fullført en innsamling skulle lage planer for å tilbakebetale investorene sine
Forbudet fikk store ringvirkninger på det kinesiske markedet for kryptovaluta-handel. ICO-plattformene ICOINFO og ICOAGE stengte umiddelbart. BTCChina (kinesisk Bitcoin-børs) la ned sin ICO-plattform, bare en uke etter at den hadde blitt lansert.
Med forbudet så man også en stor nedgang i valutakursene til de store kryptovalutaene – som ikke var spesielt overraskende. Kina hadde inntil da vært et stort marked innen kryptovaluta, og med forbudet ble en rekke prosjekter og børser hemmet over natten.
Bare noen dager etter forbudet ble annonsert kom det i tillegg ut at Kina ville innføre strenge regelverk for den kinesiske kryptovalutabørsen. Dette fikk katastrofale følger for verdien av kryptovaluta – Bitcoin falt eksempelvis med over 38% som følge av nyhetene, fra $5000 til $3000.
Yang Dongs Foredrag på Southeast Asia Blockchain Summit
Frem til nå har det virket som om Kina har vært ute etter én ting: å regulere kryptovalutahandelen. Men Yang Dongs engasjement på samlingen for blokkjede-teknologi i Sørøst-Asia kan overraskende nok tyde på at Kina begynner å bevege seg i en litt mykere retning.
Yang Dong er visepresident ved jusavdelingen på China’s People’s University og leder ved Senteret for Finansiell Teknologi (Center for Financial Technology). Under sitt foredrag på samlingen benektet Dong et absolutt forbud mot ICOs i Kina.
Han bekreftet at utenlandske børser skulle reguleres strengt, men at reguleringen i Kina primært har vært et forsøk på å bremse ICO-markedet. Det er avdekket enorme mengder svindel, og det har derfor vært nødvendig å innføre et midlertidig forbud.
Allikevel sa Yang Dong som følger:
Gode ICO-prosjekter skal få lov til å utvikles i et lovlig og kontrollert miljø – i stedet for å bruke en tilnærming som skjærer alle over samme kam.
Yang Dong
Selv om dette kan virke tvetydig i lys av Kinas tidligere politikk rundt kryptovaluta er det allikevel logisk. Når svindel forekommer så hyppig har regjeringen en plikt til å forsøke å stanse den.
Å skille Dårlige ICOs fra Gode
For hvordan skiller man egentlig gode ICOs fra dårlige? I forbindelse med ICO-forbudet i Kina rapporterte den kinesiske nyhetsplattformen Caixin at 90% av alle ICO-prosjekter mistenkes for svindel. Færre enn 1% samlet i følge rapporten inn midler til legitime investeringer.
Det er altså ingen tvil om at det er et behov for bedre regulering av ICOs. Investorer skal beskyttes, selv om motstandere av den kinesiske sentralbanken sier at dette er opp til den enkelte person eller bedrift. Regjeringen i Kina gir imidlertid uttrykk for at ønsket primært ligger i å unngå unødvendig tap av penger til svindlere.
For de som holder kryptovaluta kommer Yang Dongs foredrag som gode nyheter. Markedene i Asia har stor innflytelse på verdien av kryptovaluta og det vil dermed være gunstig om Kina løsner på reglene sine. Dette vil også føre til videre teknologisk utvikling på blokkjeden, og mulighet for investering i nye prosjekter.
Allikevel peker alt mot at Kinas regjering med sitt ICO-forbud har innført en ny epoke i kryptovalutahandelen. Det er ikke lenger fritt fram for alle på 100% anonymt basis – både ICOs og børser som handler med kryptovaluta vil måtte rette seg etter pålagte regelverk. Hvor positivt dette vil være for den økonomiske utviklingen av blokkjede-teknologi og kryptovaluta er det bare tiden som vil vise.
