Utfordringen med Kryptovaluta i dag
En valuta har flere bruksområder. Primært er det en enhet som brukes som betalingsmiddel for å bytte til seg varer og tjenester. Sekundært skal det være en stabil enhet hvor man kan lagre økonomisk verdi trygt over tid. For at en valuta skal være egnet for å lagre verdi bør man være sikker på at verdien holder seg stabil og forutsigbar over tid.
Per dags dato har kryptovalutaer vist seg å være et dårlig alternativ til det sistnevnte. Man kan ikke lagre verdi på en effektiv måte når prisene svinger med opptil 20 % på en vanlig dag. Til tross for dette kalles Bitcoin for «det digitale gullet», som refererer til at man skal kunne lagre verdier i Bitcoin på lik linje som man har gjort med gull i lang tid.
Bitcoin og Ethereum er to av de mest dominerende krytovalutaene, men verdien svinger veldig. Volatiliteten øker spekulasjonen og inntil videre legger dette en demper på masseadopsjon og brukervennligheten i den virkelige verden. Det er for eksempel ikke hensiktsmessig å få lønnen utbetalt i Bitcoin når kjøpekraften kan endres i løpet av et par timer.
Som nevnt over hemmer volatiliteten i kryptomarkedet adopsjonen av teknologien og bruken av kryptovalutaer til det de er designet til å gjøre. Det mange misforstår med kryptovalutaer er at ikke alle har som har som formål om å erstatte det eksisterende pengesystemet og de tradisjonelle valutaene vi har i dag. Bitcoin prøver blant annet å løse problemet med at man er avhengig av en tredjepart for å overføre penger fra A til B, og at betalingen tar urimelig lang tid. Dette er Bitcoin, men man må ikke tro at alle valutaene har dette formålet.
Problemstilling
80% av nye blockchain-prosjekter bygger på Ethereum sitt nettverk, i følge Coinmarketcap.com. Ethereum er en blockchain som lar utviklere lage desentraliserte applikasjoner (dApps) på nettverket sitt. Disse applikasjonene har egne tokens og i mange tilfeller er de såkalte «utility tokens», som skal ha en egen nytte innenfor et eget økosystem. Disse økosystemene og applikasjonene er avhengig adopsjon og at man bruker en token til det den faktisk er designet til.
Tenk deg for enkelhets skyld at Ethereum er Internet og en desentralisert applikasjon er E-post. For å kunne sende en E-post trenger du en token. I dagens kryptomarked er enhver token objekt for prisspekulasjon. Hvem vil vell bruke en token til å sende en E-post når man vet at verdien kan doble seg i løpet av veldig kort tid? Og på den andre siden kan noen velge å holde seg unna en slik token siden verdien kan synke kraftig rett etter man har kjøpt den. Her er det foreløpig et åpenbart problem.
Løsningen
Løsningen på dette problemet kan være stablecoins . Dette er kryptovalutaer som prøver å løse problemene den ekstreme volatiliteten i de andre kryptovalutaene medfører.
Markedsverdien av en stablecoin skal alltid holde seg stabil, og verdien kan for eksempel være knyttet opp mot dollaren. En mynt skal for eksempel alltid være verdt 1 dollar.
Det finnes flere metoder å oppnå prisstabilitet på, noe vi kommer tilbake til i neste avsnitt.
Stablecoins kan være med på å få ut det virkelige potensialet blockchain-teknologien har og hjelpe til meg en bredere adopsjon. Når volatiliteten fjernes blir en valuta mer hensiktsmessig å bruke som betalingsmiddel og for lagring av verdi. Da blir det enklere for større selskaper å ta i bruk teknologien for å foreta raske betalinger, uten risikoen for at betalingsgrunnlaget endres underveis. I dag kan man for eksempel risikere at prisen svinger mer enn hva en tradisjonell overføringsgebyr koster, bare i løpet av den korte tiden en overføring tar.
Bruk av Stablecoins ved Trading
Hittil er det mest kjente bruksområdet for stablecoins å være en trygg havn når det er uro i markedet. For de spekulerer i kryptovaluta er det en lang og uønsket vei å gå fra kryptovaluta tilbake til fiat (Dollar, Euro, NOK) når markedet korrigerer. Da er det hensiktsmessig å ha en stabil valuta lett tilgjengelig. I dag er den mest kjente stablecoinen som brukes ved trading Tether (USDT). På flere av de største børsene, herunder Binance og Bittrex, kan man veksle kryptovalutaer direkte til Tether. På lik linje kan man veksle tilbake til de valutaene man ønsker når man vil entre markedet igjen.
Bildet under viser hvordan prisen på Tether målt i dollar (grønn linje) utvikler seg over tid.
Andre bruksområder
Hittil er som nevnt stablecoins primært brukt til trading. I løpet av det siste året har antallet nye selskaper som ønsker å sloss om tronen for stablecoins økt betraktelig. Noen av de nye aktørene er Maker, Bitshares, Havven, TrueUSA, Digix Gold, Kowala og BaseCoin. Alle ønsker primært å tilby en stabil valuta som kan sørge for raske betaling og adopsjon. Et par av prosjektene ser også at en stabil valuta vil gi rom for lån og langsiktige terminkontrakter.
Hvordan Mekanisme ligger bak en Stablecoin?
Som du har fått med deg innledningsvis skal en mynt av en stabil valuta som regel være knyttet opp mot prisen på en stabil eiendel. De aller fleste legger til grunn at en mynt skal koste 1 dollar. I dag er det 3 forskjellige modeller bak de ulike stablecoinsene og hver av de har en egen metode som sørger for at prisen holder seg stabil.
1. Sentralisert «I-O-U»
Her utsteder et selskap en virtuell mynt som representerer et krav på en underliggende eiendel. Den underliggende eiendelen er som regel penger som oppbevares på en konto eller i et hvelv. Dette er tilfellet for blant annet Tether og Digix. 1 mynt er knyttet til 1 dollar, og mynten er låst til denne vekslingskursen.
Ulempen med denne modellen er at eierskapet til de underliggende eiendelene er sentralisert. Dette fører til et tillitsspørsmål ovenfor utstederen og man må stole på at de faktisk eier og har de underliggende verdiene.
Tidligere i år var Tether Limited, selskapet bak Tether, i hardt vær da det ble sådd tvil om de faktisk hadde verdier som kunne støtte et 1:1 vekslingsforhold med myntene de hadde utstedt.
2. Pantsettelse av beholdning
Her kan man utstede stablecoins selv via eksisterende plattformer, som for eksempel Bitshares, Maker og Havven. Man stiller deler av egen beholdning som pant via en smartkontrakt og får utbetalt nye mynter. Man kan for eksempel bruke Maker og låse Ethereum verdt $150 og få ut Dai verdt $100. (Dai er Maker sin token og er en stablecoin).
Ulempen med denne metoden er at man har gjeld (til Maker) som er pantsatt i en eiendel som er svært volatil. Man kan for eksempel risikere at panten man stiller i Ethereum synker under verdien til beholdningen man har av Dai. De ulike plattformene har ulike metoder for å ta hensyn til denne risikoen. Et eksempel er at man må stille med en pant som er høyere enn det man får «låne». Slik som i eksemplet hvor man stiller med $150 i pant og får ut $100.
3. Ingen pant, ingen underliggende eiendeler
Den mest kjente prismekanismen vi kjenner til i dag er basert tilbud og etterspørsel. Hvis tilbudet er gitt og etterspørselen går opp, går prisen opp. Hvis etterspørselen synker, går prisen ned.
Den siste metoden bruker en algoritme som til enhver tid overvåker etterspørselen etter mynter av stabile valutaen. Algoritmen regulerer tilbudet slik at prisen alltid forholder seg stabil. Prisen på disse myntene er i likhet med eksempel 1 som regel fastsatt til $1.
Hvilken er best?
Det finnes ikke er enkelt svar på dette spørsmålet. Her må man foreta egne avveininger og vurdere hvilken metode man er mest komfortabel med. 2) og 3) er desentraliserte, noe mange krypto-entusiaster verdsetter.
