16 apr, 2023

Hva er Kryptovaluta? En Guide for Nybegynnere

Kryptovalutaer har blitt et fenomen. De begynte som en vagt formulert idé, i all hovedsak begrenset til cypherpunk- og kryptografi-kulturene på 90-tallet. I dag er kryptovaluta en markedsgigant som opererer globalt og er verdt flere hundre milliarder dollar.

Blant de som har tilgang til internett er det få som ikke har hørt om kryptovaluta. Bitcoin, Ethereum, ICO-er, blokkjede og en rekke andre begreper nevnes daglig i media over hele kloden. Og allikevel er det tilsynelatende et svært begrenset antall mennesker som har en grundig forståelse for denne revolusjonen innen desentralisert økonomi.

I denne guiden forsøker vi å gi deg en gjennomgang av hva kryptovaluta er, fra begynnelsen og frem til i dag. Vi kikker på teknologien bak de desentraliserte pengene, slik at du kan få en forståelse for hvorfor kryptovaluta har spredt seg over hele verden som ild i tørt gress. Du får en gjennomgang av hvordan digitale penger opereres med i dag. Og avslutningsvis kommer vi m

ed våre egne tanker om hvor teknologien er på vei.

Les mer: Hvordan kjøpe Bitcoin?

Begynnelsen: Kryptovalutaens Historie

Hva er kryptografi og hva har det med digitale penger å gjøre?

Kryptografi defineres som vitenskapen om prinsipper og teknikker for å skjule informasjon. Vitenskapen handler altså om sikker kommunikasjon når det finnes tredjeparter man ønsker å holde informasjon hemmelig for.

En tredjepart kan være offentligheten generelt, eller en mer spesifikk enhet som en bank, regjering, eller annen person. Disse refereres til som opponenter eller motstandere, og med god kryptografi skal man altså klare å skjule den aktuelle informasjonen for dem.

Elektroniske penger kan sies å være den digitale versjonen av papirpenger. Disse skal ideelt ha samme funksjonalitet som papirpenger, men i tillegg sørge for at brukerne forblir anonyme og at pengene ikke kan spores. Dette er to av fundamentene i kryptovaluta, som vi kommer til straks.

Innenfor digitale betalinger og elektroniske penger brukes kryptografi til å sikre transaksjoner. Dette gjøres i all hovedsak ved hjelp av signaturgenerering for hver enkelt bruker, basert på kryptografiske prinsipper. Kryptografien skrives inn i en algoritme, som deretter kjøres og sørger for at transaksjonsinformasjonen forblir anonym og sikker, både for sender og mottaker.

Hva er kryptografi?
Kryptografi.

Kryptovalutaens opprinnelse: En kort historie

Når definisjonen til kryptografi handler om å holde informasjon skjult bør det heller ikke komme som noen overraskelse at skaperne av forgjengerne til kryptovaluta var tilhengere av anonymitet.

Det aller første forsøket på et digitalt betalingssystem basert på kryptografi og anonymitet var David Chaum’s DigiCash. Chaum skrev om det han kalte for Blind Signature Technology allerede i 1982, som var basert på signaturgenerering og total anonymitet for brukere av nettbaserte transaksjoner.

Teknologien ble implementert i DigiCash i 1990, men overlevde ikke. David Chaum har selv sagt at selskapet hans sannsynligvis var for tidlig ute – en del år før digital handel og internett ble en selvfølgelighet i samfunnet. Allikevel ble DigiCash et viktig forsøk for kryptovalutaens tidlige historie.

I 2002 publiserte den nå verdensberømte kryptografen Nick Szabo sin artikkel Shelling Out: The Origins of Money. Her diskuterer han pengers opprinnelse, og hvordan direkte handel med begrensede, eller knappe, ressurser, som for eksempel kjeder laget av havskjell, er roten til menneskets evne til å samarbeide. At Szabo var særlig opptatt av skjellkjeder er ekstra interessant.

For 3 år senere, i 2005, kom nemlig publikasjonen Bit Gold, som i bunn og grunn skisserte grunnlaget for kryptovaluta slik vi kjenner det i dag:

«Edelmetall og samleobjekter har en knapphet som ikke kan forfalskes, helt enkelt fordi det er kostbart å produsere dem. Dette sørget en gang i tiden for at pengers verdi i stor grad var uavhengig av tillit til en tredjepart. (…)

(Men fordi du ikke kan betale med metall på nettet) hadde det vært fint om det fantes en protokoll der kostbare biter (hvis verdi ikke kunne forfalskes) kunne skapes digitalt, med minimal avhengighet av tredjeparter, og deretter lagres sikkert, overføres og kvalitetssikres med et lignende minimalt behov for tillit. Bit gold.»

Szabo beskrev videre at han så for seg en kjede av slike bits, som kunne bekreftes av ‘utfordringsbiter’, eller det vi i dag kjenner som Proof-of-Work-funksjonen. Fire år senere ble Szabos visjon satt ut i live av ingen ringere enn Satoshi Nakamoto.

Bitcoin: Verdens første desentraliserte kryptovaluta

At Bitcoin er så likt w fra 2005 er noe av bakgrunnen til at mange spekulerer rundt om det er Nick Szabo som er Satoshi Nakamoto. Førstnevnte har imidlertid avkreftet dette flere ganger, og kryptovalutaens gudfar forblir anonym den dag i dag. Bitcoin ble lansert i 2009, og var verdens første vellykkede forsøk på en desentralisert kryptovaluta.

Akkurat som havskjellkjedene Szabo hadde skrevet om i 2002 som opprinnelsen til penger var Bitcoin designet som en kjede av blokker. Hver blokk bestod av informasjon om den aktuelle pengeoverføringen – altså transaksjonen. Og hver blokk kunne bare bekreftes og legges til kjeden ved hjelp av det desentraliserte nettverket.

Nye blokker ble utvunnet ved hjelp av Proof-of-Work-algoritmen – løsning av kryptografiske problemer, som sørget for at hver nye enhets verdi ikke kunne forfalskes. Satoshi Nakamoto lyktes med å skape en virkelig desentralisert valuta, som fortsatt er den største på markedet i dag.

Bitcoin - verdens første desentraliserte valuta
Bitcoin – verdens første desentraliserte valuta.

Komponentene: Hva består Kryptovaluta av?

Men hva består egentlig kryptovaluta av? Hvordan er disse digitale pengesystemene bygget opp? La oss ta en titt på de fire viktigste komponentene av kryptovaluta og hvordan de fungerer.

Blokkjeden: Kjeden alle kryptovalutatransaksjonene registreres på

Uten blokkjeden hadde vi ikke hatt kryptovaluta. Så enkelt er det. Det er denne digitale kjeden av blokker – tenk på dem som byggeblokker med innhold – som gjør det mulig å skape, utvinne og bruke desentraliserte penger i praksis. Og en blokkjede er akkurat det den høres ut som: et lang rekke med elektroniske informasjonsbiter som henger fast i hverandre.

En blokk består av mange forskjellige ting. Og den kan også bestå av veldig mye rart. Det trenger ikke nødvendigvis å være transaksjonsopplysninger inne i en blokk. Men fellesnevneren for samtlige kryptovalutablokker er at de inneholder informasjon som sier noe om hvem som sendte, hvem som mottok, og hvor mye som ble sendt.

I tillegg til selve transaksjonsopplysningene er det imidlertid to andre ting i blokken; de to tingene som gjør kryptovaluta basert på blokkjede så revolusjonerende. Blokken inneholder nemlig to nøkler, eller to hash-er, som fungerer som signaturer. Den ene hash-en tilhører den foregående blokken; den andre tilhører den nye blokken. Og den eneste måten man kan legge blokken til i kjeden er dersom den bekreftes av nodene på nettverket.

Nodene og brukerne på nettverket

En blokkjede er avhengig av et nettverk for å fungere. Nettverket sørger for sikkerhet og stabilitet – og er desentralisert, som er en av grunnideene til kryptovaluta. En node er en bruker på blokkjede-nettverket. Dette er altså en person, bak en datamaskin, som bidrar til å bekrefte nye blokker inn i blokkjeden.

Jo flere noder som er aktive på et kryptovaluta-nettverk, jo mer desentralisert vil blokkjeden være. Derfor kan man også si at med flere noder sørger man for et sikrere og sterkere nettverk; da er det flere datamaskiner som må knekkes for å lykkes med å angripe kjeden.

Nodene er ansvarlige for å legge nye blokker til kjeden. De aktive brukerne konkurrerer om å vinne, eller utvinne, en ny blokk – altså en ny enhet på kjeden – for å kunne bekrefte transaksjonene den inneholder. Deretter distribueres informasjonen til samtlige andre noder i nettverket, som så oppdaterer sin dokumentasjon om blokkjeden.

For at dette skal kunne fungere er nodene avhengige av å bekrefte transaksjonene i nye blokker med utgangspunkt i en felles referanse. Dette gjør de ved hjelp av transaksjonshovedboken til den aktuelle kryptovalutaen.

Noder på nettverket.
Noder på nettverket.

Kryptovalutaenes transaksjonshovedbok

Det som gjør kryptovalutaer så spesielle er at transaksjonshovedbøkene deres er offentlige, og distribuerte. I et tradisjonelt betalingssystem er det en sentralisert tredjepart som sitter på transaksjonsinformasjonen; banken din, PayPal, offentlige instanser også videre. Noe av svakheten til sentraliserte transaksjonshovedbøker er at de enkelt kan angripes – og tukles med.

Kryptovalutaer har derimot offentlige transaksjonshovedbøker, som betyr at samtlige noder på nettverket har tilgang til informasjonen i dem. Dermed er det også enkelt for nodene å bekrefte eller avslå nye transaksjoner. Ved å ha en distribuert hovedbok oppnår man en konsens blant nodene forholdsvis raskt.

Her kommer vi tilbake til signaturene, eller hash-ene, til de individuelle blokkene. Husk at samtlige noder som skal bekrefte transaksjonene har tilgang på alle foregående transaksjoner og blokker. Og alle nye blokker inneholder et fingeravtrykk, en signatur, fra blokken som kom før dem.

Dersom noen da forsøker å forfalske en transaksjon vil det ved hjelp av den offentlige transaksjonshovedboken være enkelt å sile den ut. På denne måten sørger kryptovaluta for desentralisert sikkerhet på en svært effektiv måte.

Valutaenheter: Kryptovalutaer og forhåndsprogrammerte begrensninger

Den siste komponenten i kryptovaluta er rimeligvis selve valutaen, eller enhetene protokollen består av. Noe av bakgrunnen til Bitcoin og kryptovalutaenes opprinnelse er finanskrisen i 2008. Ting som inflasjon, for høy risikotagning blant finansielle institusjoner og uforsvarlig håndtering av nasjonaløkonomien var motivasjonsfaktorer for en desentralisert økonomi.

Derfor er kryptovaluta programmert på en slik måte at det ikke kan ‘trykkes opp’ mer enn et forhåndsbestemt antall valutaenheter. For Bitcoin er antallet 21 millioner; for Litecoin er det 84 millioner. Selv om noen kryptovalutaer ikke har et slikt konkret tall har de uansett funksjonalitet som sørger for at utvinning av valutaen tar tid og samsvarer med verdien som utvinnes.

Valutaenhetene til kryptovalutaer har forskjellige regler for protokollene sine, avhengig av blokkjede-prosjektet som står bak dem. Det vil finnes begrensninger for hvor små desimaler de kan brytes ned i, samt hvordan de utvinnes. Enhetsverdien styres av markedet og etterspørsel.

Design: Hvordan Opererer egentlig Kryptovaluta?

Nå som du har satt deg litt mer inn i hvilke komponenter kryptovaluta består av lurer du sikkert på hvordan disse samspiller. Da kommer vi til kryptovalutaens design, eller den daglige driften til desentraliserte penger.

Blokkjede-nettverket.
Blokkjede-nettverket.

Det desentraliserte blokkjede-nettverket

Som vi har sett foregår absolutt alt som har med kryptovaluta å gjøre på toppen av blokkjede-nettverket. Det er i bunn og grunn denne teknologien som gjør det mulig å drive desentraliserte betalingsløsninger. Nettverket kjøres konstant, fordi det er desentralisert, som betyr at kryptovaluta har en døgnet rundt-drift.

Når det er snakk om kryptovaluta kan vi si at transaksjonene består av informasjon om mottaker, avsender og beløpet som skal overføres. Transaksjonsinformasjonen distribueres til node-nettverket, som sammen bekrefter transaksjonen ved hjelp av den offentlige hovedboken. Dersom alt er i orden vil pengene overføres.

I tillegg til å bekrefte transaksjoner bidrar nodene til å sikre nettverket, ved hjelp av å holde på oppdaterte versjoner av transaksjonshovedboken. De har i tillegg ansvar for å legge nye blokker til kjeden, og denne prosessen avhenger av hver enkelt kryptovalutas algoritme.

Proof-of-Work, Proof-of-Stake og kryptovalutaenes algoritmer

Dersom kryptovaluta er innredningen og blokkjeden er byggekonstruksjonen er algoritmen husets grunnmur. Dette er programmeringen – datakoden – som bestemmer hvordan en kryptovaluta skal fungere i det daglige. Algoritmen er spesielt viktig med hensyn til hvordan nye blokker utvinnes og legges til blokkjeden.

For å utvinne en ny blokk med transaksjoner må en av nodene på nettverket løse en kryptografisk oppgave; et matematisk problem. Men hvilken node får løse dette problemet? Her kommer algoritmene Proof-of-Work og Proof-of-Stake inn i bildet.

Førstnevnte er Bitcoins algoritme, og kan enkelt forklares med at den som har mest datakraft (CPU) er den som vil ha størst sjanse for å ‘vinne’ en ny blokk. Tenk på det som et lotteri; jo flere billetter du kjøper, jo større sjanse har du for å vinne.

Proof-of-Stake brukes blant annet av Ethereum. Her er det imidlertid ikke datakraft som fastsetter lotteri-sjansene dine, men hvor mange valutaenheter du har i lommeboken din. Med andre ord: Hvor mye penger er du villig til å satse for å bidra til å sikre nettverket og godkjenne transaksjoner?

Det finnes visse andre algoritmer, som er forsøk på å forbedre PoW og PoS, men disse to er fortsatt de store på kryptovalutamarkedet.

Offentlige og private nøkler: Kryptovalutaenes signatursystem

Hvis vi nå beveger oss tilbake til kryptovalutaen, og hvordan transaksjonene faktisk gjennomføres i praksis, er det én siste ting som er kritisk for daglig drift av kryptovaluta. Dette er de offentlige og private nøklene til lommebøkene som holder på valutaenheter.

Si at du ønsker å skaffe deg en lommebok til kryptovaluta. Dette er selvfølgelig en digital lommebok, som er knyttet til din bruker. Allikevel vil innholdet i lommeboken din være offentlig, i henhold til den distribuerte transaksjonshovedboken. For å få tilgang på lommeboken, og sende penger fram og tilbake i den, trenger man imidlertid en privat nøkkel. Denne er det ene og alene du som sitter med.

Det skal også sies at lommebøkene til kryptovaluta er anonymiserte: den offentlige nøkkelen er en sammensetning av tall og bokstaver. Du kan tenke på dette som en adresse på internett, uten noen direkte tilknytning til deg som person. Det eneste som synes i transaksjonshovedboken er altså hvor mye valuta som ligger på den tilhørende offentlige nøkkelen.

hva er kryptovaluta?
Bitcoin.

Industrien: Hvordan utvinnes Kryptovaluta?

Da har vi gått gjennom hvordan kryptovaluta driftes i form av transaksjoner og algoritmer på blokkjede-nettverket i det daglige. Men for å forstå mer om grunnlaget for kryptovalutamarkedet er det hensiktsmessig å sette seg inn i den underliggende industrien, nemlig utvinningen av blokker og kryptovaluta.

Kryptografiske problemer som utgangspunkt for utvinning

La oss gå tilbake til Nick Szabo og hans fascinasjon for havskjellsmykker. Szabo argumenterte for at grunnen til at denne typen penger er mer gunstige enn dagens papirpenger er innsatsen som kreves for å produsere dem. Det tar mer tid å hente ut skjell fra havet og slipe dem enn det tar å trykke opp noen tusen papirpenger.

I Szabos foreslåtte bit gold-system var det derfor viktig at utvinningen av verdienhetene skulle være vanskelig nok til at verdien ble opprettholdt. På blokkjeden gjøres dette ved at man løser matematiske, eller kryptografiske, problemer for å utvinne en ny blokk. Det skal altså være utfordrende å få tilgang på flere blokker, og mer kryptovaluta.

Dermed vil det ikke slippes ut noen ny blokk før det matematiske problemet er løst. Vanskelighetsgraden øker i takt med utslippene, som motvirker inflasjon og sørger for at man ikke kan ‘tappe’ den forhåndsprogrammerte fastbestemte enhetsmengden for raskt.

Gruvearbeiderlag og innflytelse på nettverket

Som vi så vidt var inne på tidligere er det mange noder som konkurrerer om å få løse de matematiske problemene, og dermed vinne hver nye blokk. Avhengig av hvilket algoritmesystem som brukes vil det være enten datakraft eller lommebokstørrelse som fastsetter sjansen for å få tilgang på en ny blokk.

I et Proof-of-Work-system er det datakraften som gir deg de største vinnersjansene. Dette har ført til opprettelsen av såkalte gruvearbeiderlag, der flere noder samarbeider om å utvinne nye blokker. Da Bitcoin ble lansert kunne en normal datamaskin grave etter blokker; nå er det snakk om forholdsvis store investeringer i datautstyr for å ha noe å stille opp med.

Derfor jobber nodene sammen, og i dag finnes det enorme gruvearbeiderlag med en tilsvarende stor datakraft og kapasitet til å utvinne blokker. Dette har fått en del kritikk med hensyn til det desentraliserte nettverket. Når et gruvearbeiderlag blir stort nok får det stor innflytelse over blokkjeden, og tilgang på mye kryptovaluta.

Man får tilsvarende problematikk i et Proof-of-Stake-system. Her finnes det ikke gruvearbeiderlag, men det er fortsatt den største lommeboken som har størst vinnersjanse. Nyere blokkjede-prosjekter, med sine tilhørende kryptovalutaer, forsøker å løse problemene med både PoW og PoS.

Mining rigg for kryptovaluta.
Mining rigg for kryptovaluta.

Hvem tjener så kryptovaluta?

Selv om blokker i blokkjeden og kryptovaluta henger tett sammen er de ikke én og samme sak. Kryptovaluta er den tilhørende verdienheten til en blokkjede. Ethereum er eksempelvis veldig mye mer enn bare Ether. Så hva har da nodene å vinne på å utvinne nye blokker?

Hver enkelt blokkjede har et eget system for hvordan nodene, som sikrer nettverket, skal belønnes. For noen kryptovalutaer er det i form av transaksjonskostnader for samtlige transaksjoner i en ny blokk. For andre er det en fastsatt mengde kryptovaluta per blokk.

Akkurat som at en aksjeeier får avkastning på investeringen sin vil altså nodene på et blokkjede-nettverk belønnes i henhold til arbeidet de bidrar med. Se på kryptovalutaen som en form for lønn for ‘ansatte’ i blokkjede-nettverket.

Hvor lukrativt det er å utvinne kryptovaluta avhenger av flere ting. Konkurransen er selvfølgelig viktig; jo større konkurranse, jo vanskeligere blir det å vinne en ny blokk og den tilhørende belønningen. Men designet til kryptovalutaen er også viktig, og dette avhenger av blokkjede-prosjektets skapere.

Bruksområder: Hva kan man Bruke Kryptovaluta til?

Nå bør du sitte med en forholdsvis god oversikt over hvordan kryptovaluta, og den underliggende blokkjede-teknologien, fungerer. Kryptovaluta er i dag en industri verdt flere hundre milliarder dollar. Så hva brukes disse digitale pengene til?

Kryptovaluta til anonymiserte og sikre transaksjoner

Bitcoin, den aller første kryptovalutaen, var ene og alene et desentraliserte betalingssystem. Og når det kommer til kryptovaluta, altså ikke blokkjede-teknologi, er hovedformålet nettopp anonymiserte og sikre transaksjoner. Det er flere fordeler med kryptovaluta som gjør dem særlig gunstige i sammenligning med tradisjonelle banktransaksjoner.

De er irreversible

Fordi blokkjeden er basert på sekvensering – at hver nye blokk legges til den eksisterende kjeden – er det umulig å endre på en transaksjon når den først er gjennomført. Det betyr at kryptovaluta-transaksjoner ikke kan tukles med. Når de er registrerte ligger informasjonen i en offentlig transaksjonshovedbok som hele nettverket har tilgang på.

De er raske og globale

Har du noensinne overført penger internasjonalt? Mengden ledd midlene må gjennom før de når frem til mottaker fører til en ekstrem transaksjonstreghet. Kryptovaluta-transaksjoner kjøres på det globale, desentraliserte nettverket, og overføres direkte fra sender til mottaker. Hvor i verden disse to personene befinner seg har ingenting å si.

De er sikre

Husk på at transaksjonshovedboken er tilgjengelig for samtlige noder på et blokkjede-nettverk som ligger til grunn for en kryptovaluta. Dersom noen skal forsøke å knekke dette nettverket betyr en distribuert hovedbok at angriperen må knekke hver eneste aktive node. Dette er i prinsippet en umulighet, og ingen har lykkes enn så lenge.

Desentraliserte transaksjoner krypto.
Desentraliserte transaksjoner.

Transaksjoner uten mellommenn: Kryptovaluta i forretningsverdenen

En av de andre unike egenskapene til kryptovaluta-transaksjoner handler om at de gjennomføres uten noen mellommenn. Slik vi driver banktjenester i dag er vi avhengige av en tredjepart; en bank, et betalingssystem eller lignende som vi setter vår lit til med pengene våre. Når det kommer til kryptovaluta trenger du kun å stole på nettverket.

I forretningsverdenen har derfor kryptovaluta et hav av muligheter. Tenk deg at en bedrift i Kina ønsker å gjøre forretninger med en bedrift i Brasil. I dag må alt av pengeoverføringer gå gjennom i alle fall to banker – og tar sannsynligvis mange dager. Med kryptovaluta er transaksjonene nesten umiddelbare, og går direkte fra den kinesiske bedriften til den brasilianske.

Videre har de minimalt med transaksjonskostnader, som også gjør dem attraktive for forretningsverdenen. Med et stadig mer globalt verdensmarked er det stor etterspørsel etter enkle og raske betalingsløsninger, som kan benyttes på tvers av kontinentene. Kryptovaluta tilbyr en slik løsning.

Kryptovaluta som grunnlag for fremtidens verdensøkonomi

De dedikerte kryptovaluta-entusiastene er sikre på at vi med kryptovaluta har funnet grunnlaget for fremtidens verdensøkonomi. At kryptovaluta er det naturlige neste steget etter gull, papirpenger, og elektroniske penger. Potensialet er definitivt der.

Med et desentralisert og verdensomspennende nettverk finnes det egentlig ingen begrensninger for kryptovaluta. Så lenge blokkjeden er designet på en slik måte at den kan skaleres i henhold til økt etterspørsel kan den vokse seg enorm.

Man skal heller ikke glemme at flere milliarder mennesker i dag ikke har tilgang på vanlige banktjenester. Det er imidlertid veldig mange færre som ikke har tilgang på en mobiltelefon og internett – som er de eneste to tingene man trenger for å benytte seg av kryptovaluta.

Ettersom datakriminalitet blir et stadig større problem er det heller ikke vanskelig å se for seg en verdensøkonomi basert på et desentralisert og sikret nettverk. Det er imidlertid flere store utfordringer med kryptovaluta med hensyn til både internasjonal og nasjonal økonomi slik de ser ut i dag.

Kritikken: Problemene ved Kryptovaluta

Kryptovaluta i organiserte og regulerte nasjonaløkonomier

Banksystemene våre er på mange måter baserte på regulering og organisering. Når alt er sentralisert blir det også en hel del enklere for regjeringer å holde orden i de pengemessige sysakene. Da går alt av transaksjoner gjennom en bank eller tilsvarende institusjon som er pliktig å rapportere om en rekke forskjellige ting.

Hvordan passer kryptovaluta inn i denne strukturen? Når midler kan flyttes over hele verden på minutter, direkte fra sender til mottaker, vil nasjonaløkonomier raskt få et problem med å fremskaffe en oversikt over pengeflyten. Da blir ting som skattlegging og inntektsrapportering en enorm utfordring.

Man har sett begynnelsen på denne konflikten allerede. Visse land har nærmest bannlyst kryptovaluta, andre har påført handelen strenge sanksjoner, mens andre igjen fortsatt sliter med å komme i takt med tidene. Dersom kryptovaluta virkelig skal være grunnlaget for fremtidens økonomi må disse to systemene konsolideres på et eller annet vis.

Problemer med kryptovaluta.
Ullempene.

Paradokset mellom kryptovalutaens grunnprinsipper og verdensøkonomien

Hovedutfordringen i dette henseende er grunnprinsippene kryptovaluta er bygget på. For at banker og andre tradisjonelle finansinstitusjoner skal kunne fungere er de avhengige av gjennomsiktighet og innsyn i transaksjonene de behandler.

Det holder ikke å bare vite at x antall penger ble overført fra Person A til Person B. Banken må vite hvem personene er. De må vite hvor pengene kom fra, og hvor det ble av dem. Helst skal de også vite hva pengene ble brukt til, slik at de kan gi beskjed om eventuelle brudd på det finansielle lovverket.

Kryptovaluta-transaksjoner er baserte på anonymitet for brukerne. Det sier seg selv at de to komponentene av dette paradokset ikke fungerer i samspill. Det er svært mange aspekter av det tradisjonelle økonomisystemet på verdensbasis som står i sterk kontrast til kryptovalutaens grunnideer. Tilsvarende er det flere ting ved kryptovaluta som simpelthen ikke fungerer i dagens banktjenester.

Derfor står vi ovenfor en stor utfordring. Ettersom flere og flere begynner å benytte seg av kryptovaluta iler bankene etter løsninger for innrapportering og systematisering. Og på en eller annen måte må disse to strukturene finne en måte å sameksistere på.

Den mørke siden av kryptovaluta: Silk Road og problemet med anonyme transaksjoner

Silk Road var en illegal markedsplass på nett hvor det ble handlet i narkotika, våpen og barnepornografi for å nevne noen få av de ulovlige transaksjonstypene. Betalingsmetoden på dette nettstedet var Bitcoin. Brukerne forholdt seg anonyme, og kunne kjøpe hva de ville, uten at transaksjonen ble sporet tilbake til dem.

Selv om man selvfølgelig kan argumentere for retten til individuelt privatliv, er dette noe ganske annet enn en økonomi verdt milliarder av dollar som er 100% basert på anonymitet. Når transaksjoner får være anonyme florerer illegal aktivitet. Det var mange som ikke hadde hørt om Bitcoin før Silk Road kom i søkelyset, og det tok kryptovalutaen lang tid å reparere ryktet sitt.

Anonyme transaksjoner er en av de absolutt største utfordringene i konsolideringsprosessen mellom eksisterende og nye, desentraliserte økonomiske systemer. Det må på et eller annet vis finnes en tilknytning mellom transaksjonene og menneskene som har med dem å gjøre. Samtidig er transaksjonshovedboken til kryptovaluta offentlig, som også skaper problemer med hensyn til databeskyttelse.

Problemer med anonyme transaksjoner med kryptovaluta
Problemer med anonyme transaksjoner.

Verditurbulens på kryptovalutabørsen

Få ting har fått så mye fokus og omtale som verditurbulensen på kryptovalutabørsen. Kryptovaluta er, som vi har sett i denne guiden, en helt uregulert form for verdienhet. Det finnes altså ingen sentralbank som sørger for at verdien forholder seg stabil. Her er det markedskraftene som råder, og de kan tidvis være svært så aggressive.

Dette er også noe av bakgrunnen til at kryptovaluta har fått mye kritikk. Hvordan skal man kunne stole på et system som ikke er stabilisert på noen som helst måte? Hvor man i prinsippet kan miste alle pengene sine over natten, uten økonomisk sikring?

Kryptovalutaens verditurbulens er en annen stor utfordring for de nye digitale pengene. Dersom personer skal digitalisere og desentralisere inntektene sine må det finnes en viss form for sikkerhet; en stabilitet man kan stole på. Slik kryptovalutamarkedet ser ut i dag er denne sikkerheten ikke-eksisterende.

Fremtiden: Hvor er kryptovaluta på vei?

Enten du er optimist eller pessimist er det ingen tvil om at kryptovaluta har kommet for å bli. Hvor langt dette markedet kommer til å bevege seg, og hvor det er på vei, er imidlertid vanskeligere å si noe konkret om.

Behovet for globale betalingsløsninger

Man kan allikevel si det som helt sikkert at behovet for globale betalingsløsninger bare vokser seg større og større. Ettersom alle verdens kontinenter får behov for å utføre økonomiske transaksjoner med hverandre vil det ikke holde med ventetid på flere uker og tillit til flere bankinstanser.

PayPal og Western Union er blant de raskeste betalingsløsningene som finnes på markedet i dag. Og allikevel er det ingen tvil om at begge systemene hører fortiden til. Transaksjonskostnadene er betydelige, og man er fortsatt avhengig av å ha tillit til en tredjepart for å gjennomføre transaksjonene sine.

Vi nevnte tidligere de personene i verden som ikke har tilgang på en bankkonto. Med hastigheten til digital utvikling og innovasjon klarer ikke tradisjonelle og eksisterende økonomiske systemer å holde i kapp. Før eller senere vil disse menneskene få behov for betalingsløsninger som ikke krever en fast inntekt eller bankkonto.

Det kommer også stadig nye kryptovalutaer på banen som ofte forsøker å løse problemene med eksisterende kryptovalutaer. Men hvilken valuta og algoritme som ender opp på toppen – som blir den foretrukne kryptovalutaen eller de foretrukne kryptovalutaene på verdensmarkedet – er det bare tiden som kan vise.

Globale betalingsløsninger og kryptovaluta
Globale betalingsløsninger.

Optimister og pessimister: Verdispekulasjon for kryptovaluta

Når det kommer til verdispekulasjonen for kryptovaluta kan man tydelig skille mellom optimistene og pessimistene. De førstnevnte er brennsikre på at kryptovaluta, og den underliggende blokkjede-teknologien, er fremtiden. Disse menneskene tror at vi bare har sett en brøkdel av potensialet kryptovaluta har for verdensøkonomien.

Pessimistene sammenligner ofte kryptovaluta med forskjellige bobler fra historien; tulipanmanien på 1600-tallet, dot-com-boblen på 90-tallet, boligboblen i USA i 2006. Disse menneskene er overbeviste om at det bare er snakk om tid før hele industrien, og dens underliggende teknologi, kollapser helt og holdent.

Når det kommer til kryptovaluta er det viktig at man finner ut av hva man har tro på selv. Det er ingen tvil om at en god del personer har tjent seg søkkrike på prisutviklingen. Samtidig finnes det mennesker hvis privatøkonomi er ruinert av kryptovalutainvesteringer. Som en tommelfingerregel bør man absolutt være forberedt på å miste hele investeringen sin når man kjøper kryptovaluta.

Det er videre lurt å alltid sette seg inn i det underliggende blokkjede-prosjektet man i praksis investerer i når man kjøper kryptovaluta. For det er på ingen måte slik at pengetransaksjoner er det eneste potensielle bruksområdet for blokkjeden.

Hvor er kryptovaluta på vei?
Hvor er kryptovaluta på vei?

Blokkjedens muligheter

I bunn og grunn handler blokkjeden om desentralisering. I utgangspunktet har teknologien blitt brukt til desentralisering av penger. Allikevel er det ingenting i veien for at man kan desentralisere andre ting også – alt som har en verdi kan teknisk sett digitaliseres og sikres på en blokkjede.

Derfor er blokkjedens muligheter, dersom man har tro på teknologien bak den, uendelige. Se for deg politiske valg på blokkjeden. Eiendomsmegling på blokkjeden. Helsedokumenter og digitale tjenester på blokkjeden. Hvis noe har en verdi, og denne verdien kan få et digitalt sertifikat som er gyldig på verdensbasis, kan den desentraliseres.

Da er verdien sikret, samtlige transaksjoner tilknyttet verdien er offentlige i transaksjonshovedboken, og ingen kan tukle med den. Kryptovaluta var begynnelsen på desentraliseringens alder, men alle trender tyder på at vi fortsatt har en lang vei å gå til fremtidens digitale økonomi.

Kilder

How to Make A Mint: The Cryptography of Anonymous Electronic Cash, NSA.

b-money, Wei Dai.

Shelling Out: The Origins of Money, Nick Szabo.

Bit Gold, Nick Szabo.

How Does the Blockchain Work? Michele D’Aliessi

What is Blockchain Technology? Blockgeeks